På verdensbasis anses antibiotikaresistens som en stor helsetrussel. Flere og flere bakterier blir resistente, noen av dem er allerede motstandsdyktige mot de fleste typer antibiotika.
Forskere fant nylig problembakterien Klebsiella pneumoniae med resistens mot såkalte «siste-utvei» antibiotika, i kloakken i Bergen.
Kloakkprøver kan gi forskerne viktig kunnskap om den eksisterende situasjonen av antibiotikaresistens hos sykdomsfremkallende bakterier som finnes i befolkningen. I en nylig studie fant forskere fra Havforskningsinstituttet gener med resistens mot flere ulike typer antibiotika hos problembakterien Klebsiella pneumoniae, da de analyserte prøver fra kloakken i Bergen.
– Vi fant også gener som gir resistens mot såkalte «siste-utvei» antibiotika. Det man tyr til når ingenting annet virker, forteller doktorgradsstipendiat ved HI, Vera Radisic.
Avføringens hemmeligheter
Mesteparten av dagens resistensovervåkning forekommer stort sett bare hos dyr og sykehuspasienter.
– Vi vet derimot lite om situasjonen av resistens til bakterier hos den vanlige befolkningen, forteller doktorgradsstipendiaten.
Man antar at det finnes mellom 500–1000 ulike bakteriearter i tarmene våre. Mesteparten av disse bakteriene er harmløse, og ikke minst viktige, for kroppen vår. Andre er resistente mot antibiotika og kan føre til alvorlig sykdom.
– Alle disse ulike bakteriene kan skilles ut fra tarmen gjennom avføringen og ender til slutt opp i kloakken. Analyser av rå kloakk kan derfor forteller oss noe om forekomsten av resistens hos Klebsiella pneumoniae i befolkningen, forteller Radisic.
Kan føre til alvorlig sykdom
Radisic og hennes forskerkollegaer har, i samarbeid med Bergen kommune, brukt et halvt år på å samle inn prøver av kloakk fra både innløp og utløp på de fem største renseanleggene i Bergen.
Nå har forskerne for første gang undersøkt prøvene for resistens mot ulike typer antibiotika hos Klebsiella pneumomiae. En bakterie som finnes naturlig i tarmen til både mennesker og dyr, og også i miljøet rundt oss.
Andelen friske bærere i befolkningen varierer mellom ulike land i verden, men en nylig norsk studie viste at det er 16,3 prosent friske bærere i Norge.
– Klebsiella pneumomiae kan i verste fall føre til alvorlig sykdom, spesielt hos sårbare grupper. I 2015 bidro resistente Klebsiella pneumomiae til mer enn 91 000 infeksjoner og 7 400 dødsfall i Europa. Bakterien er oppført på WHOs liste over bakterier som truer folkehelsen vår. Derfor haster det med å finne nye typer antibiotika mot denne, forklarer Radisic.
Tidligere har HI-forskere også undersøkt resistens hos bakterien Escherichia coli.
Kjent for å være resistent
Klebsiella pneumomiae er kjent for å «bære» på mange ulike resistensgener, samtidig som den er flink til å ta opp gener fra miljøet. Noe som gjør behandling av sykdom tilknyttet bakterien ekstra utfordrende.
– Derfor er det spesielt viktig å overvåke denne bakterien. Vi har undersøkt mer enn 600 Klebsiella pneumomiae prøver og sjekket dem opp mot 15 ulike typer antibiotika som brukes til behandling. Vi fant resistens mot flere typer antibiotika, noen av dem såkalte «siste utvei»- antibiotika, som kun benyttes når ingenting annet virker, forteller Radisic.
Funnene av resistens mot siste «utvei antibiotika» er bekymringsverdig til tross for lavt forbruk av antibiotika i Norge. Videre fant forskerne også resistensgener mot antibiotika som vanligvis brukes til behandling. Studien viser at sykdomsfremkallende resistente Klebsiella pneumomiae-bakterier ikke bare finnes i sykehuskloakk, men også i den vanlige befolkningen.
– Noen av bakteriene var i tillegg multiresistente, som betyr at de er motstandsdyktige mot tre eller flere ulike grupper av antibiotika. Infeksjoner forårsaket av slike bakterier er vanskelig å behandle, sier Radisic.
Finnes også i havet
For å finne ut mer om genomet, det totale arvematerialet til Klebsiella pneumoniae, ble 53 bakterier helgenomsekvensert. Det innebærer at man analyserer absolutt alt DNA-materialet i hver enkelt bakterie.
– Vi fant de samme resistente og sykdomsfremkallende bakteriene i kloakken som er rapportert også fra sykehusene. Disse bakteriene hadde flere resistensgener mot viktige antibiotika.
Gjennom å undersøke utløpsprøver, altså behandlet kloakk, fant forskerne også ut at flere av de resistente bakteriene følger det rensede vannet og ender opp i havet.
– I havet kan disse bakteriene komme i kontakt med andre bakterier, og utveksle resistensgener. Resistente bakterier kan senere komme tilbake til oss mennesker, for eksempel om vi bader i sterkt forurenset vann, eller om vi spiser forurenset sjømat, forteller Radisic.
Viktig overvåkning
Sammenlignet med mange andre land har Norge lavt nivå av antibiotikaresistens på sykehusene. Men resistente bakterier bryr seg ikke om landegrenser, derfor er det viktig at vi følger med på situasjonen.
– Da kan vi legge planer for å forhindre videre spredning av resistens. Resistensovervåkning i miljøet er også svært viktig i kampen mot den globale resistensen, avslutter stipendiaten.
