Vanndirektivet krever at alle innlands- og kystfarvann når minst god status innen 2027. For å oppnå dette skal medlemslandene etablere planer for forvaltning av vannområder og programmer med tiltak. Dette er et viktig aspekt av den europeiske “grønne” avtalens nullforurensningsambisjon, som tar sikte på at vannforurensning skal reduseres til nivåer som ikke lenger anses som skadelige for menneskers helse og naturlige økosystemer.
EUs medlemsland ble pålagt å implementere vanndirektivet i nasjonal lovgivning innen 22. desember 2003. Irland vedtok opprinnelig lovgivning, men kommisjonen fant det utilstrekkelig.
Kommisjonen sendte et formell varsel til Irland i oktober 2007, etterfulgt av en begrunnet uttalelse i november 2011. Kommisjonen vurderte saken på nytt etter at Irland vedtok ny endringslovgivning og tok også hensyn til domstolens rettspraksis som tolker noen av bestemmelsene i direktivet. Kommisjonen sendte et ekstra formell varsel til Irland i januar 2019, etterfulgt av en ytterligere begrunnet uttalelse i oktober 2020.
Til tross for en viss fremgang og vedtakelse av ny lovgivning i juni og desember 2022, har irske myndigheter ennå ikke behandlet klagene fullt ut, over 20 år etter at dette direktivet trådte i kraft. Irlands innføringslov må fortsatt sørge for passende kontroller på følgende områder: vannutvinning, oppdemming og aktiviteter som forårsaker hydromorfologiske endringer som demninger, overløp og andre forstyrrelser i naturlig vannstrøm.
Kommisjonen mener at innsatsen fra irske myndigheter til dags dato har vært utilfredsstillende og utilstrekkelig, og henviser derfor Irland til EU-domstolen.
Vanndirektivet, som trådte i kraft i 2000, gir et rammeverk for integrert vannforvaltning. Det forplikter medlemslandene til å beskytte og gjenopprette alle grunnvannsforekomster og overflatevann (elver, innsjøer, overgangsvann og kystvann) for å oppnå “god status” senest innen 2027. Vanndirektivet er en del av EØS-avtalen, og ble innført i Norge gjennom forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) i 2007. Vannforskriften fra 2007 innførte i praksis vanndirektivet i norsk rett, og er hjemlet i plan- og bygningsloven, forurensningsloven, vannressursloven og naturmangfoldloven.
Irland vedtok en ny lov om vannmiljø 20. desember 2022. Denne er ennå ikke meldt inn til EU Kommisjonen. Den legger opp til et nytt regelverk for å regulere vannuttak, hvor detaljene deretter må fylles ut med gjennomføringsforskrifter. Det er fortsatt uklart hvor lang tid det vil ta før full overholdelse oppnås.
Vanndirektivets hjemmeside (engelsk)
