– Hver nordmann forbruker årlig 13 tonn byggeråstoff. Behovet er fortsatt økende, men vi må slutte å sløse med ressursene, uttaler generalsekretær Anita Helene Hall i Norsk Bergindustri.
Generelt sett har de fleste typer masser et gjenvinningspotensial, men prosessen som benyttes kan være avgjørende. Spesielt fremmede masser der man ikke har historikken m.h.t. massenes opprinnelse eller hvilken status de har hatt, mener vi har et stort potensial for mer gjenbruk.
Følgende tiltak mener Norsk Bergindustri myndighetene må jobbe for å få på plass
- Få på plass nasjonale målsetninger, og føring av statistikk for gjenbruk av masser. Dette kan organiseres som en felles nasjonal kunnskapsdatabase.
- Det bør innføres standardiserte krav til dokumentasjon, deklarering og godkjenning for å levere gjenbruksmasser til markedet.
- Kommuner må gjennom plan- og bygningsloven kunne avsette større tiltaksområder hvor gjenvinning kan finne sted uten søknad.
- Vi etterlyser en overordnet myndighet/faginstans som miljømyndighetene og bransjen kan støtte seg på. Direktoratet for mineralforvaltning kan etter vår mening innta en slik samhandlingsrolle.
- Når offentlige myndigheter benytter seg av anbud, er det viktig at de ikke krever høyere kvalitet enn det som er nødvendig, jf. en sirkulær tankegang.
- Det offentlige må vektlegge kontraktsformer som stimulerer til gjenvinning/nyttiggjøring.
- Brukerne av massene trenger en veileder fra Miljødirektoratet. Denne må beskrive regler for hvordan masser skal behandles og angi felles grenseverdier.
- Bestillere av masser bør kunne vekte bruken av gjenbruksmasser i prosjekter.
- Det bør innføres en sertifiseringsordning for gjenvinningsmasser. Dette er allerede innført for asfalt.
– Bergindustrien sørger for at vårt moderne samfunn kan fungere og utvikle seg videre, derfor er det svært viktig at de til enhver tid styrende myndigheter tilrettelegger for deres eksistens og utvikling, avslutter Hall.
Du kan lese mer om rammebetingelser for gjenvinningsmasser her
