Granulert aktivt kull(GAK) brukes allerede ved drikkevannsrensing i Norge, første og fremst for å fjerne smak og lukt. Kullfilter er veid siden av ozon under vurdering ved flere renseanlegg i forbindelse med nye EU krav. Blant annet NRVA har satt av rom til eventuelt kullfilter o.l. i sine planer for å doble kapasiteten.
I Sverige har to renseanlegg over lenger tid testet et fjerde rensetrinn basert på aktivt kull. Disse er Kivik og Degeberga, som begge er bygget med sandfilter og GAK-filter i serie. Det rensede vannet blir så gjenbrukt til blant annet tilbakespyling. I en pressemelding forteller forsker Ola Svahn ved Universitetet i Kristianstad, som jobbet med teknologien i ti år, om resultatene.
Kloakkrenseanlegget i Degeberga ble Sveriges første fullskala renseanlegg utstyrt med GAK og det har snart vært i drift i tre år med samme filter. 26 000 bassengvolumer har passert og så langt er ikke begge filtrene tilbakespylet, som kjent en teknikk for å rense filteret for organisk materiale. For å beskytte det aktive karbonet mot tilstopping brukes et sandfilter før karbonet, faktisk Sveriges første, installert i 1973 med sand fra Simrishamn.
– En av grunnene til at vi valgte Degeberga var det eksisterende sandfilteret. Flere andre svenske renseanlegg er allerede utstyrt med sandfilter, og siden Degebergas fortsatt etter så mange år viser seg å fungere utmerket som forfilter, gir det besparelser for de store investeringene som nå trolig vil bli gjort over hele Europa, sier Ola Svahn, i pressemeldingen. I EU-kommisjonens forslag skal rensegraden for en rekke spesifiserte kjemiske indikatorstoffer, i det utgående vannet fra renseanleggene, være minst 80 prosent. Ifølge Ola Svahn er rensegraden etter nesten tre år på kun fjerde trinn i Degeberga, det vil si sand- og GAK-filtrene, 84 prosent. Men flere stoffer på overvåkningslisten har en betydelig høyere rensegrad enn som så.
– Sammen med førsteamanuensis Michael Cimbritz og forskningsgruppen i VA-teknologi ved Lunds universitet har vi lært mer om hvordan de aktive karbonfiltrene fungerer, og hvordan stoffer adsorberer og konkurrerer om bindingssteder på ulike dyp i karbonlaget. Karbonets kapasitet er sterkt avhengig av stoffets kjemiske egenskaper, som ladning og vannløselighet, forklarer Ola Svahn.
Diklofenak, som er virkestoffet i Voltaren, har en rensehastighet på 98 prosent etter nesten tre års bruk av GAK-filteret.
– Egentlig burde diklofenak nå ha brutt gjennom filteret og gitt lavere rensegrad, slik for eksempel karbamazepin har begynt å gjøre. Ved hjelp av karbon-14 metoder, som er utviklet og brukt i Lund, har vi kunnet vise at årsaken til at diklofenak fortsatt reduseres så godt etter tre år, er at våre GAK-filtre etter hvert har blitt et BAK-filter, d.v.s. et biologisk aktivt filter hvor stoffer også brytes ned. I ett og samme kullfilter får vi altså både adsorpsjon gjennom GAK og nedbrytning gjennom BAK, forklarer Ola Svahn.
Ola Svahn begrunner videre at man i fremtiden også kan skreddersy filtermateriale for ulike stoffer, som f.eks. PFAS
Det er et kjent fenomen at GAK kan fungere som BAK filter blant annet i norske vannverk som bruker ozon.
