Hovedfunksjonene til fyllmasser i rørgrøfter er å skape en stabil kompakt beskyttende og støttende sone omkring røret. Hverken setninger eller skarpe steiner vil dermed utsette røret for uønskede krefter eller lage brudd. I enkelte tilfeller ønsker man også at en grøft skal ha en drenerende og dermed frostbeskyttende funksjon, derfor har tradisjonen vært å bruke pukk, og gjerne rikelig. Men her gjøres mye av gammel vane. Det er i dag mer effektive måter å drenere og frostbeskytte rør på enn å bruke store mengder kostbar, transportkrevende og utslippsdrivende pukk. Enkelte konsulenters metode om å klippe og lime grøftetegninger viderefører også en tradisjon om å bruke sanseløst mye pukk – for å være på den sikre siden, som det heter
– Vi ser jo at det brukes overdrevet med pukk på mange prosjekter. Det fører til høye kostnader, og mye utslipp, både i transport og utvinning. Når det er gode lokale masser, enten masser som er kontrollerte, eller naturlig sand eller morenegrus, kan en klare seg nesten uten pukk. Det vil selvfølgelig måtte vurderes i forhold til om rørtraséen går over jomfruelig mark eller om det skal være trafikklast over, sier Håkon Killerud hos SG PAM Norge til VANytt.
Killerud inviterer oppegående entreprenører til å bruke sunn fornuft og gjerne melde tilbake til kommunen underveis i prosjektene, og gå ned på bruken av pukk der det er mulig, bruke lokale masser, selv om det på kort sikt kan redusere profitten.
– Her kan kanskje bruk av samspillskontrakter hvor tillit og åpenhet er helt sentralt være veien å gå. En entreprenør som bruker fornuft vil få stjerne i boka og har neppe svekket sine sjanser, sier Killerud.
Det hører også med til bildet at kravene til sidefylling, komprimering og overdekning vil avhenge om det velges plastrør eller duktile støpejernsrør.
-Duktile støpejernsrør er semi-stive, det vil si at de har en materialstruktur som gjør at ringstivheten er meget høy samtidig som røret tåler spenninger og belastninger svært godt. Røret har derfor ikke så strenge krav til bl.a. komprimering som et plastrør har, sier Killerud.
Der man er privilegert med morenemasser eller lignende forhold kan et rør legges rett i grøft, forutsatt at det ikke er steiner på sidene eller under og man får til et jevnt og kompakt underlag og tilsvarende på sidene. Her vil det være ulike krav til omfyllingsmasser, alt etter rørets ringstivhet.
Et nytt beregningsverktøy for beregning av innsparing ved bruk av stedegne masser laget av Norconsult er nå blitt demonstrert til kommuner, IKS-er og rådgivere. Programmet tallfester kostnader og miljøbelastninger ved ombruk av stedlige masser, og sammenligner det med de samme tallene ved bruk av produserte nye masser til omfylling i VA-grøfter.
– Her er det mye å spare, både økonomisk og i utslipp. Kostnadsforskjellen er overraskende, og høyere enn jeg forventet før jeg prøvde regneverktøyet, sier sier salgsingeniør Knut Stensberg i SG PAM Norge. Regneverktøyet han snakker om er en kalkulatoren som viser hva man kan spare i penger og utslipp ved å bruke stedlige masser i stedet for produsert pukk i VA-grøfter. Basert på input-verdier som blant annet diameter, ledningens lengde, graveskråning, grunnforhold og transportavstand til deponi fra pukkverk beregner kalkulatoren kostnads- og utslippstall i tre scenarier:
1. Full gjenbruk av stedlige masser
2. Pukk i fundament, stedlige masser i sidefylling og beskyttelseslag
3. Pukk i fundament og omfylling
Stensberg har selv vært hos flere norske ledningseiere, og prøvd beregningsverktøyet på reelle VA-prosjekter. Her er tallene som kom ut hos én av dem:
1 – stedlige masser: Kr 181/m – totalkostnad kr 217 200
2 – pukk i fundament: Kr 274/m – totalkostnad kr 328 800
3 – pukk i alt: Kr 826/m – totalkostnad kr 991 200
(Tallene er eksempel fra prosjekt med 1200 m ledning, og vil variere)
Det er nær fem ganger så høye kostnader ved omfylling med ren pukk, sammenlignet med full gjenbruk av stedlige masser. Eller fem ganger så mye ledning for det samme budsjettet, for å si det noe forenklet.
Tallene på utslipp av miljøgasser har samme forhold, med litt under fem ganger høyere utslipp ved bruk av produsert pukk enn stedlige masser til omfylling:
1 – full gjenbruk: 2 233 kg CO2-ekvivalenter
2 – pukk i fundament: 3 406 kg CO2-ekvivalenter
3 – pukk omfylling: 10 580 kg CO2-ekvivalenter.
– Alle rundt bordet hos den aktuelle kommunen så de samme tallene og de store forskjellene. Konsulenten sa det kanskje tydeligst: «Hvorfor er det ingen som har tenkt på dette før?», sier Stensberg, som mener det alltid må vurderes hvor realistisk full gjenbruk av masser er i det enkelte prosjekt. Men om man ikke kan gjenbruke masser fullt ut, så kan man i alle fall vurdere det og gjenbruke der det er mulig.
– Alt vil bidra positivt, både økonomisk og miljømessig. Disse tallene tydelig hvor store utslag det gjør, sier Knut Stensberg.
Pukk er en ikke fornybar ressurs. Produksjon og transport av pukk er kostbart, og en betydelig kilde til miljøutslipp. Produksjon skaper utslipp og koster penger, som kommer i tillegg til utslipp og kostnader ved oppgraving og transport av masser ut fra VA-grøfter.
– Ombruk av større andel stedlige masser gir mindre transport både ut og inn. Dette verktøyet gjør det mulig å regne direkte effekt på utslipp og kostnader ved å disponere overskudd av masser lokalt, sier miljørådgiver Sigrid Bergseng Lakså i Norconsult, som står bak verktøyet.
Kalkulatoren er satt sammen med kunnskap fra Norconsults beste ressurser på VA, geoteknikk og klimgassberegninger. Beregningsverktøyet har også med anerkjente utslippstall fra Statens vegvesens regneverktøy VegLCA for å tallfeste utslipp fra anleggsarbeid.
Det tar utgangspunkt i omfyllingskrav for PAM duktile rør, men gir også beregninger som er universelle for alle VA-prosjekter. Her legges det blant annet opp til VA-grøfter med riktige grøftesnitt, som kan justeres opp og ned i størrelse.
Man trenger ikke være verken ingeniør eller miljøverner for å skjønne at omfylling med stedlige masser er mer miljøvennlig enn om man kjører vekk gravemassene og fyller rundt rørene med tilkjørt, nyprodusert pukk.
På den annen side vet de fleste med litt erfaring fra anlegg og VA at stedlige masser ikke trenger være verken enkelt eller rimelig å bruke. Noen eksempler på utfordringer:
- Krav til kornstørrelse og drenering
- Dokumentert rene masser
- Plass til håndtering og lagring
– Vi er naturligvis klar over alle utfordringene ved gjenbruk av stedlige masser. Ikke minst i forurenset grunn. Det viktigste er å få inn bevisstheten om dette i prosjektene. At man gjør vurderinger tidlig, og tenker alternativer mens man ennå kan gjøre noe med det, sier Sigrid Bergseng Lakså, som sammen med kollega Morten Strøyer Andersen i Norconsult gir en grundig innføring i det nye verktøyet på VA-dagene, som arrangeres av PAM Norge AS uken etter påske.
– Det viktigste der er å få i gang en samtale om bærekraft. Dette beregningsverktøyet kan man med enkle grep tilpasse beregninger til ulike typer anlegg. Det er viktig at tidlig i prosjektet ser på hvilke muligheter som finnes. Vi kan ikke gjenbruke stedlige masser i alle grøfter og alle prosjekter. Men det er viktig at alle prosjekter vurderer hvilke muligheter man har til lokal gjenbruk av masser, sier hun.
I regneverktøyet går det tydelig fram hvilke priser som ligger i beregningene. Ulike typer priser kan variere sterkt, for eksempel etter årstider eller mellom ulike regioner og landsdeler.
