Tyskland, Nederland, Sverige, Danmark og Norge har utarbeidet et felles forslag om å forby alle per- og polyfluorerte stoffer, PFASer. Forslaget ble lansert på en pressekonferanse i Brussel i formiddag og er et av de mest omfattende restriksjonsforslagene mot helse- og miljøskadelige stoffer i EU noen gang.
– Hvis dette forslaget blir vedtatt vil det være en kjempeseier for miljøet og folks helse. PFAS er noen av de verste miljøgiftene som finnes, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Utslippene av PFAS til miljøet i EU i 2020 er estimert å være 75 000 tonn.
Les flere artikler om tema
Restriksjonsforslaget innebærer et bredt forbud mot hele stoffgruppen PFAS. Til sammen finnes det mer enn 10 000 ulike varianter av per- og polyfluorerte stoffer. Men det vil være noen spesifikke unntak for enkelte bruksområder der det ikke er fluorfrie alternativer tilgjengelige i dag. Unntakene vil i hovedsak være tidsavgrenset.
Evighetskjemikalier
PFAS er menneskeskapte stoffer. De kalles evighetskjemikalier fordi de er ekstremt stabile og ikke brytes ned. Hvis de først har havnet i miljøet, blir de ikke borte. Og de hoper seg opp i næringskjeden.
De finnes over alt – i lave, men likevel bekymringsfulle konsentrasjoner: i produkter vi omgir oss med til daglig, i vann, planter, dyr over hele verden fra Arktis til Antarktis, og i mennesker. Vi får dem inn i kroppen gjennom vannet vi drikker, og maten vi spiser. De fleste mennesker har PFAS i blodet, også nyfødte barn.
– Det er helt nødvendig å minimere utslippene av PFAS. Hvis ikke akkumuleres PFASene i miljøet i takt med fortsatt bruk, og på sikt er det sannsynlig at det får betydelige effekter for helse og miljø. For å få stoppet utslippene av PFAS er det nødvendig med et internasjonalt forbud mot hele stoffgruppen i tråd med forslaget som nå ligger på bordet, sier Ellen Hambro.
Brukt i mye
Grunnen til at PFAS er så mye brukt er at de har unike tekniske egenskaper. De er for eksempel vann- og oljeavstøtende, tåler høy varme og sterke kjemikalier, har gode elektriske og varmeisolerende egenskaper.
PFAS brukes blant annet i: tekstiler, matemballasje, slippbelegg i stekepanner og kokekar, kosmetikk, skismøring, kjølemedier som inneholder såkalte F-gasser brukt i kjøle/fryseanlegg, i varmepumper og aircondition
– Vi klarere oss fint uten stekepanner og allværsjakker overflatebehandlet med PFAS. For de fleste produkter finnes det erstatningsstoffer og mange virksomheter har allerede selv erstattet PFAS med fluorfri teknologi. Det er viktig at flere følger etter, sier Ellen Hambro.
Finnes alternativer
Noen av F-gassene brukt i kjøle/fryseanlegg og varmepumper er PFAS, og blant de sterkeste drivhusgassene vi kjenner finner vi PFAS. F-gassene står for cirka to prosent av Norges klimagassutslipp.
Enkelte hevder at restriksjonsforslaget vil begrense tilgangen til varmepumper og annet utstyr som er nødvendig for at EU skal nå sine mål på energieffektivisering og klima.
Dette er ikke riktig. Fluorfrie alternativer er i stor grad tilgjengelige innenfor denne sektoren.
– Vi ønsker å styre valg av kjølemidler over mot alternativene der hvor slike er tilgjengelige og like effektive. Vi har ikke til hensikt å bremse arbeidet på klimasiden og har foreslått enkelte unntak for å sikre at dette ikke skjer, sier Ellen Hambro.
Prosessen vider
Restriksjonsforslaget ble levert til Det europeiske kjemikaliebyrået Echa, 13. januar i år.
Forslaget behandles etter en fast prosess i EU-systemet og skal på en seks måneders høring (mars til september) hvor også norske aktører kan spille inn informasjon og kommentarer. Dersom enkelte anvendelser ikke har blitt vurdert i forslagsdokumentet, er det særlig viktig at virksomhetene sender inn relevant informasjon i den høringen.
Om man ønsker å lære mer om prosessen arrangerer det europeiske kjemikaliebyrået, Echa, et åpent webinar om dette 5. april.
Vedtak for PFAS-forslaget kan antakelig ventes i 2025 eller 2026.
Faktaboks: Helseplager som følger av PFAS
Mest relevante helseeffekter:
- redusert immunrespons og mulig økt infeksjonsrisiko
- leverskade og forstyrret metabolisme
- utviklingsforstyrrelser
- mulig kreftfremkallende
Les mer om forslaget: Aktuelt – Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)
