Oslofjorden er under høy belastning av utslipp av særlig nitrogen, ved siden av annen organisk forurensning. Økosystemet er i knestående. Bestanden av kysttorsk har lenge vært på nullpunktet, noe som særlig settes i forbindelse med tap av tare og ålegress, som skal levere mat og miljø til småfisken.
Indre renser mest
Mens alle tre renseanlegg i Indre Oslofjord (Veas-Bekkelaget-Nordre Follo*) har hatt nitrogenrensing i flere tiår har ingen kommuner i Ytre Oslofjord hatt krav om dette. Grunne er trolig at miljømyndighetene betraktet Indre og Ytre Oslofjord som to separate resipienter (utslippssoner).
Drøbaksundet ble altså sett på som en flaskehals, og derfor har de tre renseanleggene i Indre Oslofjord gjennom en årrekke hatt strengere rensekrav enn hva de ytre delene har hatt. Man trodde at Ytre Oslofjord kunne regnes som storhav, men nye målinger viser tydelig at Oslofjorden og særlig den ytre delen er mer forurenset enn resten av Skagerrak er.
Varslet mer
Fordi tilstanden i Ytre Oslofjord nettopp er dårlig har ikke overraskende myndighetene varslet høyere rensekrav. De fleste kommunene i Ytre Oslofjord har nå fått krav om nitrogenrensing. Imidlertid kommer anleggene i Ytre Oslofjord i drift tidligst om fire år. EU har også varslet om økte krav, som i mange tilfeller vil komme på toppen av de norske.
I Indre Oslofjord venter man trolig også økte krav, blant annet for nitrogenrensing. Her er det snakk om en økning fra 70% til 80 % for de tre anleggene*. Mye tyder imidlertid på at dette kan ha liten effekt i det store bildet. Både modellberegninger og simulering av kyststrømmer tyder nemlig på at Oslofjorden må betraktes som en felles resipient.
Marginal betydning
Under et seminar om nitrogenrensing nylig kunne utviklingssjef ved Veas Kirsti Grundnes Berg vise beregninger gjort av Norconsult som viser at en økning fra 70 til 80 prosent rensegrad for nitrogen ved Veas vil ha marginal kvantitativ betydning for innholdet av nitrogen i vannmassene, selv i Indre Oslofjord.
Utredningen sier imidlertid ikke noe om hva den lille endringen betyr for den økologiske tilstanden og livet i fjorden. Er det denne endringen som gjør en forskjell, eller vil forurensningen i Ytre Oslofjord overdøve den? Beregningen viser også at 80 % av Veas utslipp transporteres ut av Indre Oslofjord.
Glomma dominerer
Berg viste dessuten beregninger gjort av Norsk Meteorologisk Institutt og Niva som klart viser at vannet fra Glomma spres av havstrømmene gjennom fjorden fra innerst til ytterst, og dermed har utslipp fra Glomma innvirkning på hele fjordsystemet.
Hvordan Glommavannet fordeler seg avhenger imidlertid av vind, tidevann, ferskvannstilførsel samt salt- og temperaturforholdene inne i og utenfor Oslofjorden. Hovedtrekkene i sirkulasjonsmønsteret i fjorden er godt kjent, men det trengs mer kunnskap, spesielt om hvordan ulike vannmasser blander seg med hverandre.
Må dokumentere
– Ved en ny utslippssøknad fra vår side er vi pålagt å legge fram omfattende dokumentasjon der vi skal forklare hvordan vårt utslipp påvirker resipienten. Forskerne sier at tilførselen av nitrogen til fjorden må reduseres. Så langt har vi ikke fått svar på hvordan en reduksjon i Veas’ utslipp vil påvirke tilstanden i fjorden, verken lokalt eller som helhet. Vi vet ikke hva tiltak hos oss vil bety sammen med andre tiltak eller i stedet for andre tiltak. Eksisterende modellverktøy kan med fordel videreutvikles til å bli gode hjelpemidler til å vurdere både egne utslipp og utslipp i en helhet, sier Berg.
Hvor er det mest å hente?
Det naturlige spørsmålet som reiser i etterkant er da hvor innsatsene bør settes inn og ikke minst hva som gir mest igjen for innsatsen. Det hører med til bildet at landbruket er den største forurenseren til fjorden med 8900 tonn biotilgjengelig nitrogen pr år mens kommunalt avløp er en god nr to med 6 600 tonn pr år. Samtidig slipper industrien ut flere titalls tonn med KOF i døgnet. For verken landbruk eller industri er det forventet bedring.
– Nøkkelen til å redde Oslofjorden er et tettere samarbeid om en felles resipient, at vi gjør de rette prioriteringer, også på tvers av sektorer, understreket utviklingssjef ved Veas, Kirsti Grundnes Berg.
