NRVA IKS har som oppgave å rense avløpsvann fra eierkommunene Lørenskog, Rælingen, Lillestrøm og Nittedal. Avløpsvann fra ca. 140 000 pe pumpes og overføres til renseanlegget som ligger på Strømmen, som årlig behandler rundt 25 millioner kubikkmeter avløpsvann, samt produserer ca. 25.000 tonn slam. Renset vann slippes til Nitelva som renner ut i Glomma og Øyeren.
Nitrogen
Avløpsrenseanlegg har i dag et krav om 70 % nitrogenreduksjon og befinner seg i et fjellanlegg. Anlegget har i dag to anlegg som representerer hver sine renselinjer: Det ene, RA2, er selve hovedrenseanlegget med mekanisk, biologisk og kjemisk rensing. Den andre, RA1, er et anlegg for hydraulisk toppbelastning basert på mekanisk og kjemisk behandling.
NRVA IKS har laget en langsiktig hovedplan for utbygging. Opprinnelig tidsplanen for utvidelse av anleggene har måttet revideres som følge av at befolkningsveksten er høyere enn forventet.
Brukt
Reservekapasiteten er allerede brukt opp, og maksimal levealder på mange deler av anlegget er også nådd.
– Vi må nå bygge ut hele renseanlegget, med langt større kapasitet, forteller spesialrådgiver Svenja Röttger ved NRVA IKS til VANytt.
Hovedgrunnen til at man må gå så drastisk til verks, er en økning i befolkningen de siste årene. Prognosene tyder på at dette vil fortsette. Bare det siste året hadde Lørenskog kommune en befolkningsvekst på over 4 %.
I november 2022 fikk NRVA IKS i tillegg en ny utslippstillatelse fra Statsforvalteren, hvor det er gitt økte krav til f.eks. nitrogenrensing på 80 % fra 2030, ved siden av et nytt krav til total mengde utslipp av nitrogen.
Økes
Kapasiteten for nitrogenrensing må økes fra 2 000 kg til 4000 kg pr. døgn innen 2050. Samtidig må den hydrauliske kapasiteten (vannmengde) økes fra dagens 1200 liter pr sekund til 2700 liter pr sekund.
– Med de nye signalene fra EU kan vi trolig forvente strengere og nye rensekrav i tillegg til dagens parametere. Nye parametere kan bli mikroplast og legemidler. Målet kan på sikt bli å gå fra å ikke påvirke resipienten til faktisk å bidra med å forbedre den.
To trinn
For både å nå målene for utbygging og samtidig oppfylle de eksisterende samt de nye kravene, legger man opp en todelt strategi.
– Som følge av at kapasitetsgrensen allerede er nådd, er vi nødt til å gjennomføre noen tiltak umiddelbart. Her kan nevnes å bedre overvåkingen, få skarpere styring av innsatsfaktorene og øke fyllingsgraden i anlegget. Dette for å holde dagens krav til 70 % nitrogenrensing med den økte belastingen, forteller Röttger.
Framsynt
– Vi kan ikke rive dagens anlegg før vi bygget ny kapasitet. Heldigvis var man tidlig på 2000-tallet framsynte nok til å sprenge ut en tredje fjellhall, noe vi er lykkelig for i dag. Det første grepet er dermed å etablere nitrogenrensing i den ledige hallen, for deretter å bygge og innrede anlegg i nye fjellhaller, før vi begynner å rive det gamle anlegget, sier Röttger.
Man planlegger dermed både for å forstørre og fornye anlegget i samme grep, og alt blir dermed nytt til slutt. I det framtidige anlegget vil man sette av plass til kvartær-prosesser, som UV-/ozonanlegg eller kullfilter.
Helhet
I planleggingen av det nye anlegget ser man på både krav og behov innløpskonsentrasjoner, prosesser, plasshensyn, forbehandling, etterbehandling osv. og vil sette sammen en helhet der alle hensyn er lagt på vektskåla.
– Vi søker den beste løsningen, som kan imøtekomme alle våre behov på en optimal måte, enten det er snakk om fosfor, nitrogen, karbon eller mikroforurensinger. Løsningsvalg gjøres basert faglige vurderinger, samt LCA og LCC analyser for i tillegg til kvalitetsmålene også sikre etterlevelse av selskapenes målsetninger om bærekraft og kostnadseffektivitet, sier Röttger.
