Mikroplast finnes allerede i kystvann, innsjøer, luft og nedbør i hele Norge, og dessuten i fjerne strøk som Svalbard, viser ny undersøkelse. Dette bekrefter gammel kunnskap om at kjente vanlige forurensninger for lengst har nådd de arktiske regionene, der man allered har funnet tungmetaller og organiske miljøgifter (POP) i næringskjedene.
Mikroplast kan dermed regnes som en global forurensning, som kommer fra avløpsvann så vel som langtransportert forurensning både basert i atmosfæren og fra havstrømmer. Dessuten er det omtrent 8,3 milliarder tonn plast i Polhavet (2017) og forventet 34 milliarder tonn i 2050.
Nye norske undersøkelser bekrefter ikke overrraskende at mikroplast spres over store områder, og også kan havne i uberørt natur. Det ble påvist mikroplast i luft- og nedbørsprøver både på Birkenes i Sør-Norge og ved Zeppelinobservatoriet på Svalbard.
Konsentrasjonen var imidlertid fire ganger høyere i Sør-Norge enn på Svalbard. Dette skyldes antagelig større nedbørsmengde, og påvirkning fra luftmasser fra kontinentet. Det er i tillegg tatt totalt rundt 300 vannprøver fra ti områder langs kysten, samt fra passasjerbåten Color Lines rute mellom Oslo og Kiel og fra indre Oslofjord.
‒ Det bekymrer oss at vi finner mikroplast over alt hvor vi undersøkte, til og med på steder så lite påvirket av menneskelig aktivitet som i lufta høyt over Ny-Ålesund på Svalbard, sier direktør for Miljødirektoratet, Ellen Hambro i en pressemelding.
Mikroplast blir værende i miljøet over lang tid, og kan dermed hope seg opp. Forskere har vist at mikroplast kan gi falsk metthetsfølelse eller indre skader hos dyr som spiser den. Det er imidlertid få undersøkelser som viser at mikroplast har direkte skadelige effekter.
Det er mange kilder til mikroplast som havner i naturen. De største nasjonale kildene til nå har vært slitasje fra bildekk og spredning av gummigranulat fra kunstgressbaner. Eksempler på andre kilder er nedbrytningsprodukter fra plastforsøpling, og syntetiske stoffer fra klær.
Det er imidlertid kjent at i en rekke land i den tredje verden foregår det enorme dumpinger av plast i havene, og en bekjempelse av problemet i Norge alene trolig vil ha liten betydning.
Resultatene gir likevel noe kunnskap inn i Norges internasjonale arbeid. Det er nylig igangsatt forhandlinger under FN for å få på plass en ambisiøs og bindende global avtale for å redusere plastforurensningen i verden innen 2024.
‒ Norge leder en høyambisjonskoalisjon hvor målet er å stanse all plastforurensing innen 2040. Det krever kunnskap om kilder og spredning av plasten og effektive tiltak i hele plastens livsløp, fra design og produksjon av plastprodukter, til forbruk, ombruk og hvordan plastavfall håndteres når det blir avfall, sier Hambro.
I EU pågår det innføring og skjerping av flere regelverk som på sikt vil bidra til mindre spredning av plast og mikroplast i naturen.
