Som ellers i Europa har Sverige hatt en vill blomstring av håndverksbryggerier de siste tyve år, der mange har blitt stående på mikronivå mens noen få har utviklet seg.
Vekst
Et bryggeri som har klart å utnytte ølbølgens kraft er Oppigårds Bryggeri i Hedemora. I løpet av 18 år har man vokst fra enmanns bedrift til i dag 20 ansatte og en produksjon på to millioner liter i 2022.
– Vi har hatt en ekstrem vekst men betrakter oss selv fortsatt som et håndverksbryggeri. Å lage godt brygg er vår drivkraft. Mange har spurt meg om hva suksessen skyldes. Jeg tror det en fordel å være ekstremt grundig og dessuten selvkritisk. Foruten å levere en komplett smaksopplevelse er holdbarhet viktig. Øl er ferskvare. Hygiene og god tappeteknikk er derfor alfa og omega, brygget skal være rent, forteller grunnlegger Bjørn Falkeström.
Medfødt
Interessen for ølbrygging har fulgt Bjørn fra ungdomstiden. På et tidspunkt i voksen alder bestemte han seg for å satse på eget brygg – og i hjembygda. Det første brygget så dagens lys i den gamle smia på småbruket som har vært i slekta i 300 år.
Men å slå gjennom i et marked der mye handler om tradisjon, patriotisme og personlige valg var ikke gjort på en dag.
– Jeg husker de første årene jeg sto på ølmesse med varene, alle besøkende var hos bryggeriet som sto på den andre siden. Ingen var hos meg. Jeg vurderte for alvor å gi opp drømmen, forteller Bjørn.
Vinden snur
Men etter år med motbakke skulle det løsne. Ryktet om kvalitet spredte seg. Vinden snudde og plutselig var folk helt ville etter Bjørns brygg. Nå var alle på Bjørns stand på ølmessa. Og siden den gang har det bare gått en vei. Oppigårds har vunnet mer enn 60 kvalitetspriser, mest gull, enkelte sølv- og bronsemedaljer.
– Vi som er vokst opp på landet er vant til å stole på egne krefter, og ikke gi opp. I tillegg til ren stahet har familien støttet meg i motgang. Og når det er som tyngst er det ofte rett før det løsner, sier Bjørn, som også synes suksessen har vært krevende. I den verste tiden hadde man årlig vekst mellom 20 og 30 prosent. Bygget ble sprengt og for fire år siden satte Bjørn og kona seg ned og tegnet et nytt komplett bryggeri, der all erfaring og ideer ble satt i system.
Trend og tradisjon
I dag teller utvalget 26 typer øl, en cider og to snaps. Alt tyder på ar Oppigårds har mestret kunsten å kombinere solide tradisjoner med nye trender. Alle varene er å få på Systembolaget.
– Suksess har også en bakside, det har vært et vanvittig tempo og jeg har følt meg utbrent. At vi har fått inn nye eiere har lettet på det verste trykket. I dag jobber jeg med utvikling, mens andre tar seg av driften, forteller Bjørn.
Kommunen
En av utfordringene med veksten var at det lokale avløpsnettet ikke kunne ta i mot den økende mengden avløpsvann fra anlegget. Det ble stadig mer vaskevann fra tanker og tappelinjer.
– Vi var i ferd med å overbelaste kommunens system. Vi kunne ikke vente på at kommunen skulle legge ny ledning og utvide sitt renseanlegg. Vi valgte å stole på at vi kunne klare å rense avløpsvannet sjøl. Dette handler også om å ta det hele og fulle ansvar for miljøet, det er ikke alt man kan overlate til andre, sier Bjørn.
Få leverandører
Å finne et renseanlegg for denne type avløpsvann skulle vise seg ikke å være enkelt. En møysommelig jakt på løsninger endte opp i Tjekkia, et land med sterke tradisjoner i nettopp ølbrygging.
– Vi fikk kun inn ett tilbud på renseanlegg, og det kom fra Tjekkia og firmaet Envi-Pur, som hadde erfaring med tilsvarende problematikk fra bryggerier. Vi ble enige om fast pris. Det eneste vi måtte gjøre var å grave oss tre meter ned i bakken og støpe en betongsåle. Vi lagde den dobbelt så stor som de ba om, for å ha noe å gå på for framtiden. Det viste seg å være smart, forteller Bjørn.
Turn key
Hele renseanlegget kom ferdig i containere fra Tjekkia, ble skrudd sammen, gravd ned på plass av Envi-Pur og satt i drift i 2015. Det eneste man måtte stille med selv var en kran.
Avløpsvannet om behandles kommer fra vasking av anlegget med lut-løsning samt spillvann fra tapping, spyling, renhold av vaskelinjer, samt gråvann og sanitæravløp fra velferdsbygg og kontorer.
– Siden vi tapper på boks blir det mye spill, vi må toppe boksene før lokket kommer på. Å fylle opp emballasjen er viktig for holdbarheten, derfor sløser vi heller enn å spare, understreker Bjørn.
Utjevning
Avløpsvannet pumpes fra en sump i kontrollerte mengder til en grovsil med skrue der eventuelle grovpartikler fjernes, siden disse kan forstyrre prosessen. Etter siling går vannet til en blande- og utjevnings-
tank med automatisk overvåking av pH og ditto dosering av svovelsyre for å balansere avløpsvannet, siden det inneholder lut fra vasking av anlegget. Under sterk innblåsing av luft tilsettes fellingskjemikalier(pix) samt et “kosttilskudd” i form av urea for at bakteriene i neste trinn skal ha god vekst.
Vannet pumpes i porsjoner fra utjevningstanken videre til neste kammer, der det foregår det to prosesser samtidig; Den ene er biologisk rensing med aktivt slam, og den andre er kjemisk felling av fosfor med pix. Her brytes organiske bestanddelene ned under sterk lufting(aktiv slam). Utfellingen av fosfor og vekst av bakterier gir et bio-kjemisk slam som også er sete for naturlige bakterier.
Slamuttak
Når slamkonsentrasjonen når et visst nivå i tanken lenses en porsjon videre til en slamfelle. Resten av vannet flyter videre til neste trinn som er en membranfiltering. Her trykkfiltreres vannet gjennom en “klut” av membranmateriale. Ut kommer renset klart vann, også kalt permeat, som også brukes til tilbakespylingen av membranene. Membranene tilbakespyles ca hvert 6 minutt. Membranen rengjøres dessuten gjennom automatisk periodisk rensing med klorløsning och sitronsyreløsning.
Bare tre år etter at anlegget kom i drift så man at det måtte utvides i takt med økt produksjon ved bryggeriet. Envi-Pur installerte derfor en parallell linje av samme format ved siden av den første, koblet til samme utjevningstank. Fordi transport av slam ble tungvint installerte Envi-Pur senere et slamfortykkingsanlegg, som gjør at man får mer effektiv slamtransport.
Kompostering
I dag fraktes det avvannede slammet til en ekstern bedrift for hygienisering og produksjon av naturkompost.
– At slammet går tilbake til jord er en fin løsning. Alt organisk avfall fra bryggeriet forøvrig går til gjødsling av organisk landbruk. Det vil si at vi driver sirkulær utnyttelse av alle sidestrømmene fra bryggeriet. Det gir oss en visshet om at vi ikke forurenser og at vi bidrar til et sirkulært kretsløp, forteller Bjørn.
Alle tanker står under bakken og er bygget som plastcontainere. Alle støttefunksjoner som blåsemaskiner, permeatpumper, styrepaneler og kontrolltavler er plassert i et isolert servicebygg. Alle kjemikalier er plassert i egen container, og slamavvanning er også i egen container.
Streng kontroll
Det tas månedlige analyser av representative prøver av avløpsvannet. Resultatene kan dokumentere meget gode resultater. Verdiene ligger langt under det som er kravene, f.eks viser analyser av juni 2022 under 0,05 mg/liter fosfor og under 3 mg/liter BOD7. Her er grensene fra miljømyndighetene satt til henholdsvis 0,15 mg pr liter og 250 mg pr liter. Man klarer kravene minst med en faktor på fem ganger.
– Anlegget er helautomatisk så driftsutgiftene er kjemikalier og elektrisitet ved siden av transport av slam. Den tyngste posten er faktisk utgifter til analyser, som gjøres månedlig av et eksternt laboratorium, forteller Bjørn.
Online
De ulike funksjonene i anlegget følges opp online av Envi-Pur, ved siden av at Bjørn har en app på mobilen som viser blant annet oksygenverdiene i utslippsvannet.
– Anlegget er en mekanisk innretning og det er klart at etter noen år kan de skje uforutsette ting, men vi er blitt trygge på prosessen og fornøyd med vårt valg. Gjennom app på mobil har jeg anlegget i lomma. Skulle det dukke opp spørsmål eller ting ved anlegget vet vi at Envi-Pur er online på anlegget, de sender oss månedlige rapporter og har faste besøk et par ganger i året, forteller Bjørn.
Maksimal belastningen på anlegget er ca. 2000 liter pr time, med en døgnbelastning på ca 24000 liter.
– I ettertid ser vi at utjevningstanken kanskje kunne vært noe større, men anlegget fungere veldig bra. Å få analyseresultatene er tilfredsstillende. Det varmer også hjertet å se hvor rent vannet blir før det går ut i den lokale bekken og videre til den vakre Dalaelven, avslutter Bjørn Falkeström, grunnlegger av Oppigårds Bryggeri i Hedemora.
