Lagmannsretten i Skåne og Blekinge anser ikke at det kommunaleselskapet Ronneby Miljö och Teknik har erstatningsansvar overfor innbyggerne i Kallinge, Ronneby kommune, som saksøkte selskapet, for å ha hatt høye nivåer av PFAS i drikkevannet gjennom flere år.
Blekinge tingrett mente i en tidligere dom at Ronneby Miljö och Teknik var ansvarlig for å erstatte de 165 personene som saksøkte Ronneby Miljö och Teknik for personskade. Den dommen er nylig opphevet av lagmannsretten.
Det var i midten av desember 2013 at det kommunale selskapet Ronneby Miljö och Teknik tok beslutningen om å stenge vannverket i Brantafors, Kallinge, etter fylkesnemndas funn av sterkt økte nivåer av perfluorerte alkylstoffer, PFAS, i grunnvannskilden, som f.eks. samt vannverkets analyse av PFAS i utgående drikkevann.
Den ideelle PFAS-foreningen i Kallinge krevde erstatning sommeren 2016 etter at det ble målt høye nivåer av PFAS i blodet til de som fikk drikkevann fra vannverket i Kallinge. Det er en gruppe på 165 personer som saksøkte Ronneby Miljöteknik.
I juni 2018 avgjorde Høyesterett at det er produktansvarsloven (PAL) og ikke lov om offentlige vanntjenester (LAV) som gjelder når et eventuelt erstatningsansvar for PFAS-problemene i Kallinge, Ronneby kommune prøves. PAL er streng, og innebærer at vannprodusentene skal ha full kontroll på produktet, i motsetning til LAV hvor det handler om hvorvidt oppdragsgiveren eventuelt har oppført seg dårlig.
Partene er enige om at drikkevannet som ble levert til saksøkerne inneholdt svært høye nivåer av PFAS og at vannet derfor var forurenset på grunn av en sikkerhetssvikt. Det er også enighet om at nivåene av PFAS målt i saksøkernes kropper kommer fra drikkevannet og at Ronneby Miljö och Teknik er ansvarlig for enhver personskade forårsaket av manglende sikkerhet.
– Spørsmålet for lagmannsretten har vært om saksøkerne har vist at de ble påført fysisk personskade. Utgangspunktet for lagmannsrettens prøving er at den som påberoper seg personskade må bevise at det foreligger en skade, sier lagmannsrettsråd Sofia Olsson, i en pressemelding.
Lagmannsretten har konkludert med at det på befolkningsnivå er mer eller mindre sterk støtte for en sammenheng mellom eksponering for PFAS og økt risiko for flere sykdommer og andre negative helseeffekter. Risikoen for å lide fremtidig skade utgjør imidlertid ikke fysisk personskade ifølge lagmannsretten.
Lagmannsretten bemerker videre at de høye nivåene av PFAS målt i saksøkernes blod faktisk betyr en endring i deres kropper. Lagmannsretten anser imidlertid ikke at saksøkerne har kunnet bevise at endringen i seg selv utgjør skade på kroppen. Det faktum at økt risiko for negative helseeffekter er observert i befolkningsstudier betyr heller ikke at hvert enkelt individ i en slik gruppe kan anses å ha fått en forringelse av kroppen. Det er ikke presentert noen undersøkelse av hvilken påvirkning PFAS-eksponeringen hadde på de enkelte saksøkerne.
Lagmannsretten anser det derfor ikke for bevist at noen av saksøkerne har påført personskade ved forringelse av kroppen. Lagmannsretten begrunner også at det ikke er inntak av et helseskadelig stoff i seg selv som utgjør en personskade, men at det kreves at dette har ført til en medisinsk påviselig effekt på kroppen. Lagmannsretten har derfor kommet til at bare tilstedeværelsen av forhøyede nivåer av PFAS i blodet ikke i seg selv innebærer en fysisk skade.
Forurensningen kommer opprinnelig fra forsvarets virksomhet ved F 17 luftflotiljen, hvor det i lang tid har vært brukt brannskum som inneholder PFAS.
Dommen kan ankes til Høyesterett.
Kilde: Circulation.
