Kravene til nitrogenrensing før utslipp til Oslofjorden strekker seg langt tilbake i tid, og Veas har fra begynnelsen av tilfredsstilt kravene med gode marginer. Selve renseprosessen man i dag bruker er både egenutviklet og unik og skiller seg særlig fra andre prosesser ved sin hastighet. En standard renseprosess tar normalt ca. 24 timer, mens Veas sin prosess fra avløpsvann inn, til ferdig renset vann ut i sjøen, kun tar tre timer.
Det var Nordsjøavtalen som i 1990 for første gang satte fokus på dette, og de første konkrete kravene kom på bordet i 1996. I 1995 var Veas oppe på 37 % nitrogenrensing, og allerede to år senere kunne man dokumentere 70 % nitrogenrensing. Miljødirektoratet (statsforvalter) har i år varslet økte krav til nitrogenrensing for renseanleggene rundt Oslofjorden.
Denne uken kunne Veas vise fram to ferdigstilte rensehaller, som for øvrig føyer seg til seks andre identiske haller. De to man nå har oppgradert, har i en årrekke vært i drift med kun kjemisk rensetrinn(fosforfjerning) og da uten full nitrogenreduksjon.
Å oppgradere de to hallene gir Veas 7 prosentpoeng økt kapasitet både rensemessig og hydraulisk, og det er ventet at anlegget nå vil kunne bryte grensa for 80 % nitrogenrensing. Som kjent har EU-kommisjonen luftet sannsynligheten for et krav om 85 % rensing av nitrogen, noe som på sikt trolig vil bli gjeldende for Oslofjorden.
– Befolkningen i Oslo har vokst, med belastningen på fjorden tilsvarende. Vi ser på dette som et sterkt bidrag til å gjøre Oslofjorden renere, sa inntil nylig produksjonssjef, Kjetil Wang-Hansen, under sin åpning av anlegget, og overlot så til styreleder Tore Olaf Rimmereid å klippe snoren til den ene av de to hallene.
De nye hallene inngår dermed i Norges største renseanlegg som i dag renser rundt 100 millioner kubikkmeter avløpsvann i året. Bygningsarbeidet ble startet høsten 2018, og det er siden blitt tatt ut nærmere 30.000 tonn med stein og 4.700 tonn betong for å utvide rommet i fjellet og rive gamle konstruksjoner til de store bassengene. Dette tilsvarer 1.300 dumperlass med stein.
Til arbeidene har det gått med 17.600 tonn betong og over syv kilometer med rør i diameter fra 12 mm til 1 meter. Man har imidlertid klart å gjenbruke mye av betongen og har spart ca 4 mill. med dette tiltaket. Det har videre gått med 233.000 arbeidstimer. Siden arbeidet har foregått under koronaepidemien har det vært store utfordringer med å få tak i varer og arbeidskraft, der enkelte spesialarbeidere har vært innleid fra utlandet.
– Fjellet her er lagdelt og til tider noe porøst, og arbeidene krever en spesiell teknikk og varsomhet under arbeidet. Blant annet er det viktig å forsegle de stedene man har gjort seg ferdig med. På grunn av koronaepidemien opplevde vi at det som vanligvis var hyllevarer, plutselig ikke var å få tak i, forteller Torstein Gihle ved HR Prosjekt, som har ledet arbeidet.
Selve renseprosessen er lik som i resten av anlegget og starter med kjemisk felling og sedimentering, der slammet fraktes ut til biogassproduksjon og deretter til avvanning hvor det produseres årlig 40.000 tonn jordforbedringsprodukt. Etter fellingen kommer et biologisk nitrifikasjonstrinn som danner nitrat under sterk lufting mens vannet stiger opp gjennom biologisk filtermasser, deretter kommer et trinn med denitrifisering der biofiltere fôres med metanol, og det dannes ren nitrogengass, som går over i atmosfæren.
Renseanlegget til Veas håndterer avløpsvannet fra rundt 870.000 innbyggere i Oslo, Bærum, Asker og deler av Nesodden. Anlegget vil etter åpningen av de nye hallene ta hånd om inntil 11.000 liter per sekund. Frem mot 2030, vil innbyggertallet i de tre kommunene øke med ca. 100.000 mennesker. Dette kommer samtidig som klimaendringene forventes å føre til mer ustabile værforhold. De to nye prosesshallene gjør at Veas er godt rustet til å rense mer avløpsvann i fremtiden.
Bekkelaget renseanlegg, Nordre Follo og Veas er de eneste renseanleggene i Oslofjorden som i dag har nitrogenrensing. I 2022 har nitrogenrensegraden hos Veas ligget på ca. 73 prosent, og målet er å øke rensegraden ytterligere neste år. Miljødirektoratet varslet et krav om at alle renseanlegg rundt Oslofjorden skal ha nitrogenrensing. I tillegg har EU-kommisjonen lagt frem forslag til nytt avløpsdirektiv. Direktivet er ambisiøst og innebærer strenge krav til avløpshåndtering.
Veas er Norges største renseanlegg er eid av Oslo, Bærum og Asker kommune og ligger på Bjerkås i Asker. Avløpsvannet fra Oslo, Asker og Bærum føres ut til Slemmestad via den 42 km lange Veas-tunnelen. Konsernet har 101 ansatte. I tillegg til å rense avløpsvann produserer Veas flytende biogass til transportsektoren, et jordforbedringsprodukt og ammoniumsulfat.
