Det er nå opplest og vedtatt at Oslofjorden er sterkt forurenset, og at vannstrømmen fra utlandet er blitt renere enn kystvannet. Norge må rydde i eget farvann og myndighetene har allerede skjerpet kravene til nitrogenrensing fra kommunale avløpsrenseanlegg.
Det er særlig i Ytre Oslofjord det står verst til, der målinger tydelig viser at verdiene er svært høye. Norske miljømyndigheter har derfor kopiert kravene fra Indre Oslofjord til Ytre Oslofjord.
Nylig kom EU-kommisjonen imidlertid med et utkast til nye krav, der det foreslås å stramme inn ytterligere, nettopp for avløpsrenseanlegg. Her er de foreslått 85 % rensing av nitrogen fra alle anlegg med p.e. større enn 10 000, noe som får store konsekvenser for norske kommuner. Kravene vil slå ut langt opp i Glomma-systemet der det er mange anlegg.
De tre renseanleggene i Indre Oslofjord: Veas, Bekkelaget og Nordre Follo har takket være store utvidelser de siste årene klart å levere over dagens krav om 70 % nitrogenrensing. Trolig som følge av dette, har man også sett en viss bedring i vannkvaliteten, selv om avrenningen fra landbruk her er beskjeden i forhold til i Glomma. Veas og Bekkelaget har imidlertid gått foran som gode eksempler og stilt høye krav til seg selv, og ligger allerede og vaker omkring 80 % nitrogensrensing. I fjor endte Nordre Follo på 78% renseeffekt på nitrogen og 95% på fosfor.
– Så langt i år ligger vi over 80% på nitrogen og 97% på fosfor. Vi installerte nitrogenrensing av rejektvann i 2019, noe som har bidratt til de gode resultatene. Vi skal bygge nytt nitrogenrenseanlegg. Kontrakten er utlyst men det er fortsatt rundt regnet 3 år før anlegget er ferdig, forteller leder Bjørn Hånde til VAnytt.
– Vi kjenner til forslaget fra EU, og vi er helt på linje med tankegangen. Takket være at vi i forkant av direktivet har utvidet anlegget, leverer vi nå oppunder 80 % nitrogenrensing. Hva som skal til for å komme enda høyere enn dette er vi ikke sikre på, men uansett vil 5 % hjelpe lite hvis ikke Oslofjorden samlet klarer å redusere mengden utslipp. Utslippene av nitrogen fra Glomma alene er i dag 10 ganger så stor som hva vi slipper ut, på tross av at vi har avløpet fra halve hovedstaden og vel så det, sier Ragnhild Borchgrevink, konsernsjef for Veas til VANytt.
For tiden prosjekteres det også for fullt av anlegg til byene i Ytre Oslofjord, der alle anlegg for første gang skal bli utstyrt med nitrogenrensing. Imidlertid er siktepunktet for de fleste inntil videre på 70 % nitrogenrensing, dermed vil mange renseanlegg kunne være undermåls allerede før de blir realisert.
– I Indre Oslofjord har vi kontroll, vi har inntil videre oppfylt kravene, men indre og ytre henger som kjent sammen og derfor bør man se på en helhetlig løsning. Det vi gjør har effekt på Ytre Oslofjord mens det som gjøres i Ytre Oslofjord har effekt på Indre Oslofjord, understreker Borchgrevink.
Veas har tidligere gått ut med å satse på at man innen 2040 skal kunne skape nok verdier av avløpsvann til å kunne finansiere rensingen, og i tillegg med forventning om å kunne skape overskudd. En av flaskehalsene men lenge har erfart, er at avløpsslam har møtt stengte dører for gjenvinning, på tross av at det rent teknisk kan bearbeides til et godt jordprodukt.
– Her har EU tidligere lagt begrensninger på våre muligheter for utnyttelse av disse spennende ressursene, noe som reguleres av både avløpsdirektivet og gjødselvaredirektivet. Nå virker det imidlertid som om det har gått opp for EU at det er en gjødselkrise i Europa, og at det er lite bærekraftig å brenne avløpsslam. Mens det i enkelte områder i Tyskland er overgjødsling med avløpsslam, er det det motsatte tilfellet i Skandinavia, hvor det er behov for organisk tilskudd til jordene. Som kjent har energiprisene gjort at kunstgjødsel har blitt kostbart, så vi håper at myndighetene her til lands vil hjelpe oss med å komme ut av denne tvangstrøya og bidra til et grønt skifte også her, sier Borchgrevink.
Et viktig grep man nylig har foretatt ved Veas er å legge om fellingen av ammoniumforbindelser fra rejektvannet etter råtnetankene for biogass. Nå felles ammonium fra rejektvannet under dannelse av ammoniumsulfat, et stoff som er stabilt og egner seg til innblanding i gjødsel og jordblandinger.
