Steinsvika VBA ble landets første store vannverk som tok i bruk ozon-teknologi. Etter 12 års drift kan man se tilbake på et vellykket anlegg på alle måter, med lave driftskostnader og minimalt med slam.
Ildsjel
Likevel skal man ikke så langt tilbake i tiden før produksjonen av drikkevann i kommunen foregikk på langt enklere vis. Det store løftet skjedde altså for tolv år siden, da dagens vannbehandlingsanlegg ble etablert, mye takket være en framsynt leder med stort engasjement. I løpet av få år klarte Skien dermed å ta spranget inn i rom-alderen når det gjelder vannrensing.
– Ozon brukes i vannrensing ombord på romstasjoner, en spennende teknologi. Denne teknologien er kommet svært langt, og vi er veldig tilfreds med prosessen. At vi har tatt den i bruk her hos oss skyldes i stor grad Gunnar Mosevoll, vår tidligere leder. Han la ned betydelig innsats i få dette på plass. Han så mulighetene som lå i ozon, og ble engasjert i å prøve noe nytt. Gunnar fortjener stor heder, og i dag ser vi tydelig at det er gjort gode valg, sier Rune Sundvall, leder for kommunens vannforsyning.
Ozon
Historien rundt bruk av ozon til drikkevann er også relativt kort her på berget. Fauske kommune kastet seg ut i eventyret med Klungset vannverk i 2002, det første offentlige anlegget med ozon og biofilter. Her var det forøvrig også en ildsjel, Anton Opsahl, som etter å ha blitt kjent med spanske VA-ingeniører på ferie, fikk trua på ozon. Stikk i strid med myndighetenes holdninger tok Opsahl opp kampen for ozon.
Bærum kommune hadde tidligere forsøkt ozon uten biofilter ved Aurevann VBA, som i sin tid leverte vann til kun Bærum. Dette førte imidlertid til at drikkevannsnettet ble proppet med begroing. Skepsisen til ozon satt lenge dypt i ryggmargen på norske kommuneingeniører.
Katten
Forut for beslutningen om å gå for ozon hadde Steinsvika Vannbehandlingsanlegg en historie tilbake til 1962, da anlegget først ble etablert. I motsetning til i dag, der det meste ligger inne i fjellet, var dette et dagbygg med enkel produksjon, basert på råvann fra det som er en dyp sidearm av Norsjø. Tidstypisk var dette et vanninntak ned til ca 25 meter med kun siling og klortilsetting. På den tiden var det flere mindre vannverk i drift i kommunen. Disse leverte vann med ujevn kvalitet.
-I følge sikre kilder ringte en eldre dame som ledet et pensjonat til kommunen og klaget på vannet og at ikke engang huskatten ville ha det, forteller Sundvall.
Fjellet
Noen år senere ble det også innført dosering av lut for å få opp alkaliteten, men det var ikke før i 1997 at vannverket kom i større utgave. Ved å sprenge seg inn i fjellet etablerte man et nytt anlegg med alkaliske filtre, dosering av karbondioksid til å regulere pH, samt ny pumpestasjon, som forøvrig ble plassert under vannspeilet i Norsjø, slik at råvannet fløt inn ved selvfall.
Gammel inntaksledning av tre ble byttet ut med ny PE800VL i 1992 med inntaks dybde på 50 meter, denne ble forlenget i 2015 med PE900VL og lagt ned på dybde 62 meter. Dette fordi det gamle trerøret lakk nemlig som en sil og dro inn en del overvann fra terreng som til tider kunne prege fra de øverste vannlagene i bukta. Med en ny inntaksledning i PE til større dyp har kvaliteten på råvannet tatt seg opp flere hakk. De øvrige vannverkene ble etterhvert stengt for godt komma og Steinsvika ble kommunens eneste.
Studier
Etter at Klungset ble realisert med bravur var Skien ikke sen med å ta opp hansken. Mosevoll og kolleger studerte flere vannverk. På den tid var det ca 1500 anlegg i drift i Europa, der særlig Sveits og Nederland pekte seg ut med mye erfaring. Det var også etablert et sterkt fagmiljø i Trondheim, der Hallvard Ødegård og Bjørnar Eikebrokk hadde gjort forsøk med ozon til norske forhold. De to skulle vise seg som gode veivisere for Skien etterhvert.
Dagens vannverk ble påbegynt i 2008 og sto ferdig i 2010, anlegget ble utvidet ved at man tok for seg mer av fjellmassene. Man hadde vært framsynt nok til å sette av et påhugg til utvidelser, dermed kunne man bryte seg dypere inn i fjellet mens vannverket fra 1997 var i drift. Filterbassengene som tidligere fungerte som alkaliske filtre, ble gjort om til biofiltre, og anlegget ble videre utvidet med en avdeling for ozonproduksjon.
Tørr luft
Et smart grep man allerede hadde gjort i første bygetrinn var å bygge et ventilasjonsanlegg med fjerning av fuktighet fra lufta. Dermed lå alt til rette for å kunne installere ozonanlegget, som krever tørr luft av riktig kvalitet.
– Til å være anlegg i fjell har vi et kjølig tørt klima og dermed svært få driftsavbrudd på grunn av korrosjon eller andre lignende problemer knyttet til fuktig miljø, det har vært et godt valg for både arbeidsmiljø og drift, sier Sundvall.
Skien er forspent med god kvalitet på råvannet. Vannkilden Norsjø får sitt vann i overveiende grad fra Hardangervidda, og innholdet av organisk stoff i vannet er derfor lavt. Etter det fuktige høsten 2000 så man en heving i fargetallet, men etter dette har sett stabile tall som svinger mellom 10 og 17. Etter at vanninntaket ble senket enda dypere i 2015 komma ser man liten endring etter årstidene.
Parasitt
Ved Steinsvika doseres det som regel ca 1,5 gram ozon pr 1000 liter vann. Hovedhensikten med ozon er å bleke vannet slik etterfølgende desinfeksjon med UV blir effektiv, noe som er viktig siden UV er særlig effektiv overfor parasitter. Ozon bidrar også med på å desinfisere vannet overfor bakterier og virus, samt fører til at parasitter bli inaktivert. En lav ozon-dose er nok for inaktivering av parasitten Giardia, mens parasitten Cryptosporidium krever svært høy ozon-dose. I Steinsvika er ozon-dosen høy nok til alene å inaktivere Giardia.
Undersøkelser over ett år før utbyggingen startet viste at innholdet av parasitter var svært lavt i denne delen av Norsjø. Før man gikk for ozon ble det konkludert med at den hygieniske sikkerheten i den samlede vannbehandlingen var tilfredsstillende også overfor Cryptosporidium.
Kontakt
Etter ozondosering går vannet til store kontaktbassenger, der ozonet utsetter de organiske bestanddelene (humus) for oksydasjon. I tillegg oksideres blant annet vannets innhold jern og mangan.
– Ozonet lager vi her på stedet fra luft, som første strippes for nitrogen, slik at det er bare oksygen igjen. Av dette lages ozongassblandingen, som inneholder ca 13 % ozon foruten oksygen. Det er installert 4 stk ozongeneratorer – der 2 stk brukes under normal drift. Kun en generator fungerer ved normal drift på 100% belastning. Dermed har vi ekstra
kapasitet, og generatorene beskjedent med strøm, normalt 4-5 kilowatt, forklarer Sundvall.
Marmor
Etter kontaktkammeret går vannet gjennom alkaliefilter (marmorsand), der vannet strømmer oppover. Her tilsettes karbondioksid, som regulerer pH og alkalitet. I tillegg vil det meste av vannets innhold av jern og mangan felles ut. Utfellingen av jern og mangan fører til at en del av det organiske stoffet også felles ut i dette filtertrinnet. Alkaliefilteret vil over tid forbruke sin masse, og derfor fylles det på med ca 300 tonn marmor pr år.
Etter alkaliefilteret gå vannet ned gjennom et to-lagsfilter av filtralite og sand, som er både biofilter og partikkelfilter. Filteret tilbakespyles med luft og vann av drikkevannskvalitet. I biofilteret fjernes organisk stoff og partikler.
Jordforbedring
Spyleslammet fra begge de to typene filtre pumpes til enkle bassenger på området, og med jevne mellomrom fjerner man sedimentene ved hjelp av graver. Massene er å regne som rene og kan bruke som fyllmasse eller jordforbedring hvor som helst.
Etter biofiltrering går vannet til desinfeksjon med UV-lys. Til slutt får vannet en lett kloring før det pumpes til høydebasseng. Fordi dette er sprengt i fjell, blir vannet også klorert etter at det kommer ut herfra. Jevnlige prøver av vannet viser at bassenget ikke har tilsig av fremmedvann av betydning.
Begroing
Normal produksjon er 240 l/s (864 m³/t), mens full kapasitet er 458 l/s ( 1.650 m³/t). Dermed har man god kapasitet ved anlegget for framtiden. Anlegget er helautomatisk og drives ved hjelp av to faste operatørstillinger.
– Vannkvaliteten er svært god. Fjerningen av blant annet jern og mangan fra vannet har redusert den innvendige begroingen i ledningsnettet. Det ser også ut som fjerningen av jern og mangan bidrar til at en del av det gamle belegget i rørene «forsvinner». Vi er på en måte i ferd med å vaske rent nettet, forteller Sundvall.
Høydebasseng
Man regner på sikt med å investere i et høydebasseng som ligger fritt, selv om all erfaring viser at fjellbassenget er sikkert, er det er ingen langsiktig god løsning.
– Det hører også med til bildet av vår beliggenhet gjør vi må bruke mye energi for å få vannet opp til bassenget, her ser vi på muligheter for å legge til rette for energisparetiltak, avslutter Rune Sundvall, leder for kommunens vannforsyning.
