Brannslokkingsskum er trolig kilden til PFAS-forbindelsene som ble målt i blodet. (bildekreditt: US Pacific Fleet, CC BY-NC 2.0-lisens)

Giftig fisk i kilde til drikkevann

Flyforsvarets bruk av brannskum har forgiftet vannkilden til ca. 80 000 personer. Mattilsynet anbefaler folk å ikke spise fisken. Vannverkets fullrensing, med aktivt kullfilter, som har vært i drift siden 1985, renser imidlertid de farlige forbindelsene i drikkevannet.

0

Bruk av skum under brannøvelser ved Rygge flystasjon har ført til betydelige utslipp av giftige forbindelser (PFAS) i Vansjø. Selv om konsentrasjonen i selve sjøen er lav blir det akkumulert betydelige mengder i villfisken. Mattilsynet advarer derfor folk inntil videre mot å spise fisk fra Vansjø.

Overalt

Etter at problematikken har blitt aktualisert andre steder undersøkte Mattilsynet for to år siden mengden av forbindelsene perfluoroktylsulfonat (PFOS) og perfluoroktylsyre (PFOA), i fisken i Vansjø. Umiddelbart i etterkant gikk Mattilsynet ut og advarte folk mot spise fisk fra innsjøen. Alle fiskeslag som ble undersøkt, og fiske fra alle prøvestedene, viste at Vansjø er betydelig forurenset av PFOS. VANytt har nylig hatt kontakt med Mattilsynet som kan fortelle at de ikke har tatt nye prøver.

Det er blitt slått fast at det fortsatt ligger brannslukkingsskum fra 1970-tallet og fram til 2007 i grunnen på flere steder. Dette lekker ennå ut til grunnvann og bekker, og videre til Vansjø. Det er imidlertid utført arbeid for å hindre at slik forurensing lekker ut fra selve brannslukningsområdet på Rygge.

Les også: Rettsak om forgiftet drikkevann i gang

Trygt drikkevann

Selv om Vansjø er kilde for drikkevannet til Mosseregionen har de  farlige stoffene imidlertid ikke nådd fram til forbrukerne. En god del av forbindelsene fjernes undre rensing av drikkevannet med fellingskjemikalier. Siden 1985 har Vansjø vannverk dessuten hatt kullfilterbehandling av alt drikkevann man har produsert.

Kullfilterne ble opprinnelig innstallert for å stanse eventuelt skadelige forbindelser fra blågrønnalger, som har hjemsøkt Vansjø fra 1970 tallet. Siden har dette foregått på fast basis.
Kullfilter er en svært effektiv måte å stanse forbindelsene det her er snakk om. Jevnlig utskifting av filtermassen sørger for at det ikke er fare for forgiftning av mennesker. Kullfilteret fjerner også smaken av myr og jord, som ikke er uvanlig i vannkilder på østlandet og hever dermed smaken.

Omfattende kontroll

I de senere år har det blitt økende fokus på miljøgifter i drikkevannskilder. Nylig la EU-kommisjonen fram forslag til strengere krav til utslipp av en rekke giftige forbindelser, der PFAS forbindelser spesielt blir nevnt.

– Jevnlige målinger av vannet både før og etter renseanlegget viser verdier som er godt under de grensene som er satt for drikkevann. Vi kommer også til å fortsette med overvåkingen for å dokumentere eventuelle konsentrasjonsendringer av disse forbindelsene i vannet forteller sektorsjef for vann og avløp i MOVAR, Kaj-Werner Grimen, som også kan fortelle at man har kjent til saken i flere år.

Vansjø Vannverk et et fullrenseanlegg, som til tross for at Vansjø lenge har vært i en vanskelig tilstand forurensningsmessig, produserer et av landets beste drikkevann til ca. 70 000 personer.

Relevante saker :
Foruroligende funn i Svenske innsjøer.
Svensk kommunal virksomhet dømt til å betale erstatning
Alt ferskvann rundt flyplassen er forurenset med PFAS

PFAS- er betegnelse på en kategori av fluorholdige stoffer, som i over 50 år har blitt brukt i matvareemballasje, slippbelegg i kjeler og stekepanner, impregneringsmidler for tekstiler, brannslukningsskum, rengjøringsprodukter, kosmetikk, maling, lakk og enkelte typer skismøring. Mange a disse stoffene brytes svært langsomt ned i naturen, hoper seg opp i kroppen og kan være helseskadelige. 

Kullfilter er en vanlig betegnelse på filtrering med såkalt Aktivt kull eller aktivisert kull, som er en generell betegnelse på karbonmateriale som for det meste framstilles fra trekull. Materialet har et eksepsjonelt høyt overflateareal; ett gram aktivt kull har en overflate på omkring 500 m², som skyldes et stort antall mikroskopiske porer.Aktivt kull vil binde mange stoffer til overflaten ved adsorpsjon, men også ved absorpsjon. Dette kan binde forurensninger og giftstoffer eller andre spesifikke stoffer.