EU ønsker å skjerpe avløpsdirektivet. EU-kommisjonen gikk allerede i 2019 ut med at noe burde gjøres, da det kom en rapport om at direktivene i praksis ikke er så effektive som de burde være. Ekspertene mente da at et av de store problemene var at det var alt for mye anledning til å søke om dispensasjon.
Når kommisjonen nå legger frem sitt reviderte forslag, handler det ifølge meldingene fra EU ikke om å tvinge land til å tilpasse seg gjeldende regler. Den ønsker omfattende endringer og utvide listen over hva som blir å betrakte som forurensning i vann og revidere særlig avløpsdirektivet. Kommisjonen mener at EU-landene skal ha godt drikkevann og fullt fungerende kloakkrensing senest i 2050 dersom den får gjennomslag for sine forslag. Endringene skal gjennomføres gradvis frem til årene 2030, 2040 og 2050.
Siden et revidert direktiv etter alt å dømme vil få konsekvenser for krav til norske avløpsrenseanlegg er det særlig nitrogenkravene som trolig vil få størst betydning i Norge, som trolig slavisk vil følge etter det som vil gjelde.
For nitrogen er nytt krav maks 6 mg/l i utslipp eller 85% fjerning, noe som er en kraftig skjerping i krav. Økningen fra 70% fjerning til 85% fjerning vil få konsekvenser for de 50-talls renseanleggene på østlandet som allerede har blitt forespeilet nitrogenfjerning. Krav om alle anlegg > 100 000 pe betyr også at byer/regioner som Kristiansand, Stavanger/Jæren, Bergen, Ålesund, Trondheim i utgangspunktet får krav om nitrogenfjerning. Nitrogenrensing er som kjent allerde en velprøvet metode, men å øke rensegraden vil bli kostbart. Etter alt å dømme vil behandling av rejektvann bli standard for alle anlegg med biogassproduksjon.
Norge har allerede høye krav for utslipp av fosfor, og for utslipp til sjøvann kanskje i overkant. Her foreslår kommisjonen at det for alle anlegg > 100 000 pe (fra 2035) og anlegg > 10 000 pe (fra 2040) med utslipp til sensitive områder (østlandet) er ny grense for fosfor 0,5 mg/l eller 90% fjerning. Fosforkravet er altså langt på vei implementert i Norge og trenger ikke by på nevneverdige utfordringer. Her vil dessuten kravene i vanndirektivet etter alt å dømme trumfe avløpsdirektivet når det gjelder utslipp til norske sjøer og vassdrag.
Når det gjelder reglene rundt vannforurensning, vil forslaget for EUs del særlig dreie seg om å utvide antallet stoffer som anses som forurensende. 25 nye stoffer tilføres, hovedsakelig PFAS, sprøytemidler og legemidler, inkludert antibiotika. Minimumsnivåene for tungmetaller skal senkes ytterligere og en felles metode for måling av mikroplast og resistente antimikrobielle gener skal utvikles.
Gjenvinning av ressurser skal prioriteres, både for slam og næringsstoffer. EU-kommisjonen ber om delegert myndighet til å sette minimum gjenvinningsgrad for kritiske råvarer, eg fosfor. Vil aktualisere fosforgjenvinning og BioP der slam ikke går i forbrenning.
Hele avløpsbehandlingen skal ifølge forslaget bli energinøytral innen år 2040. Innføring av krav om energinøytralitet på nasjonalt nivå for renseanlegg innen 2040, hvor anlegg > 10 000 pe skal inngå i beregningen. Energi forbrukt skal matches med fornybar energi – på nasjonalt nivå. Dette vil gi utvikling av energigjerrige prosesser, men også utbygging av fornybar energi som biogass, sol og vind ved renseanleggene.
Gjenbruken av renset vann skal øke kraftig. Hele håndteringen av avløpsvann skal økes innenfor EU og Kommisjonen ønsker at grensen for byer skal settes til 1000 innbyggere, i stedet for 2000 som i dag.
Det vil være obligatorisk for større byer å ha planer for hvor store nedbørsmengder som skal håndteres. Avløpsvannet må kontrolleres jevnlig for å kontrollere nivåene av flere virus og antibiotikaresistente bakterier. Publikum må få større innsikt i driften til selskapene som driver anleggene, ved å kreve at de rapporterer viktige parametere med jevne mellomrom.
Les om forslaget
