Ytre Oslofjord viser tydelige tegn til overgjødsling med nitrogen: Det gjelder både målinger langt til havs og kartlegging av det biologiske mangfoldet langs kysten. Ålegras-engene kveles av algetepper og svabergene dekkes av grønske.
Hundre år med tråling har satt dype spor i havbunnen. I Skagerak står plogfurene tydelig å lese, og produktive felt av koraller og viktige bløtbunnsområder er skrapet bort. Bestandene av torskefisk har gått kraftig tilbake de siste 20-30 årene og ligger på et historisk lavt nivå.
Slik oppsummerte seniorrådgiver Håvard Hornnæs ved klima- og miljøavdelingen ved Statsforvalteren i Oslo og Viken situasjonen i Oslofjorden under et seminar om Morsaprosjektet forrige uke.
– Det kommer to havstrømmer inn mot Oslofjorden, den ene oppover langs svenskekysten, mens den andre stryker Skagen, summen av disse to strømmene er at det oppstår en strømkant, som i stor grad sperrer vannet i Ytre Oslofjord inne. I strømmene utenfor har havet i en årrekke blitt renere på grunn av rensetiltak i nabolandene. Innenfor er det motsatt situasjon og målinger viser at det er blant annet er tilførsler av nitrogen og partikler fra elvene og kystnære områder til fjorden som er årsaken, sa Hornnæs, som dermed sammenlignet situasjonen Ytre Oslofjord med Vansjø når det gjelder muligheten for å løse problemene på hjemmebaner.
– Vi kan lære av Vansjø prosjektet der man tidlig fant ut at det ikke hjelper å skylde på andre, vi må ta vår del og utslippene er hovedproblemet, det kommer til å koste, og vi må gjøre store endringer i hvordan vi behandler fjorden hvis vi skal redde den, sa Hornnæs, som minnet om at Oslofjorden engang var full av fisk.
For hundre år siden var det hvalfangst i Ytre Oslofjord og et stort fiskeri av blant annet torsk, sild, brisling, makrell, makrellstørjer og kveite i tillegg til hundre tusen østers og blåskjell. I dag er det bare kommersielt fiske av reker igjen.
– Det var dessuten en bestand av håkjerring i Bunnefjorden, sa han og viste til Øresundsområdet, der det på grunn av stor skipstrafikk og installasjoner på bunnen har vært forbudt å tråle siden 1932. Her finner man i dag et rikt liv på bunnen og en stor, solid torskebestand. Hos oss er torsken i praksis borte, sa Hornnæs.
Hornnæs viste til den forrige Regjerningens helhetlige tiltaksplan for Oslofjorden og tydelige signaler fra den nye regjeringen om at dette arbeidet skal fortsette, samt ferske oppdaterte rapporter med dokumentasjon fra målinger som fastholder at de de kystnære områdene av Ytre Oslofjord inneholder mye mer nitrogen enn fastsatte grenseverdier.
– Det er gledelig at mange kommuner allerede har forstått alvoret og er gang med å ta ansvar og tegne nye renseanlegg med nitrogenrensing. Slike krav er forøvrig allerede gjenspeilet i kommunikasjonen til de store avløpsrenseanleggene i regionen. Det vil også bli strengere håndheving av eksisterende krav i regelverket for utslipp av avløpsvann, krav om å redusere mengden overvann og fremmedvann på avløpsnettet, og kommunene oppfordres til å fastsette forbud mot tømming av septik fra fritidsbåter, presiserte Hornnæs.
Høyt på lista står også reduksjon av utslipp fra landbruk, der det er fastsatt regionale miljøkrav landbruket med ulike virkemidler for å sikre at det gjøres tiltak for å redusere avrenning, blant annet krav til randsoner omkring vassdrag, sa Hornnæs.
Med bakgrunn i undersøkelser av bunnforholdene, som viser stor påvirkning fra tråleraktivitet er det naturlig at det også gjøres vurderinger av om det er behov for å innføre begrensninger for å få tilbake flere av de produktive dypvannsområdene.
