Kleivstua i Hole kommune ligger ved porten til Krokskogen ved en eldgammel ferdselsåre som går helt tilbake til Magnus Lagabøtes tid. Fra takterrasse og panoramavindu ser du Steinsfjorden, med fjellheimens blåner i bakgrunnen. Historiske bygninger rundt et romslig tun skaper en oldnorsk stemning. Flotte interiører i stuene sørger for en original og historisk atmosfære. Å besøke Kleivstua er som å komme hjem til gode gamle Norge!
Historisk
Med sine unike kvaliteter er Kleivstua perfekt for skreddersydde arrangementer. Her ved porten til Krokskogen holdes brylluper, konfirmasjoner, seminarer og andre store tilstelninger. Opprinnelig en seter, senere en skysstasjon for reisende på oldtidsveien fra Oslo til Bergen. I dag et unikt tilbud med historisk sus, tett på naturen, tett på eventyrskogen og i passe avstand fra livets trivialiteter.
– Når man skal samle familie, venner eller gode kolleger til godt lag kan vil tilby et unikt opplegg. Vår ambisjon er å levere personlig gjestfrihet og service i pakt med moderne forventninger. Og kanskje det aller viktigste, unike matopplevelser, basert på solide kjøkkentradisjoner, med mest mulig lokale råvarer samt hva naturen forøvrig kan tilby. Vi har egen kjøkkenhage og et engasjert kokkelag som lager alt fra grunnen av. Vi strever etter alltid å tilby våre gjester det beste, vi plukker urter og bær i skogen når muligheten byr seg, forteller vertinne Laila Tanem, som føyer til at det ikke er uvanlig at store bryllup går over flere dager!
Naturen
Kleivstua ligger også midt i naturen, titt og ofte høres tiurleik fra myrene og hjortedyr spankulerer freidig forbi. Nedover dalen høres bekken klukke og i en dam midt på tunet vaker til tider villfanget ørret i krystallklart vann.
– Med vår beliggenhet et stykker fra sivilisasjonen har vi naturligvis ikke innlagt vann og kloakk, men vi har supert vann fra egen brønn. På samme måte er det med avløpsrensingen. Vi renser alt avløpsvannet selv, med god hjelp fra Wallax-anlegget, og med fast oppfølging og kontroll av renseresultater og slamtømming til faste tider. Slik alt fungerer slik det skal, og kommunen er tilfreds, forteller driftssjef Emil Langslet.
Nettopp driften av stedet stiller da også helt spesielle krav til renseanleggets funksjon og yteevne. Under store arrangementer er det vanlig at alle går til bords samtidig. Dermed blir det også slik at alle trekker i snora på en gang, da må renseanlegget ha magamål og rense hver eneste liter like grundig.
– Vi har hatt dette Wallax anlegget i mange år. Fordi volumet avløpsvann har økt jevnt og trutt med årene, har vi valgt vi å øke kapasiteten, men funksjonene er de samme, det fungerer fint, forklarer Langslet.
Støtbelastning
Avløpsvannet kommer både fra både dusj og toaletter samt avløpsvann fra kjøkkenet, som forøvrig passerer en fettutskiller før det går til rensing. Anlegget er nedgravd i bakken og vannet renner ved selvfall.
– Dette anlegget kaller vi Wallax Volum. Utformingene av anlegget er valgt etter to måltall, det ene er maks vannmengde som kommer på en gang og det andre er rensekravet fra myndighetene. Anlegget er konstruert nettopp for å tåle at det svinger! Renseanlegget er forøvrig et såkalt kapittel 13 anlegg, som vil si at det fjerner 90 % av fosforet og ca. 70 % av det organiske innholdet. Siden Tyrifjorden er en viktig drikkevannskilde er det nettopp viktig med høye krav til fjerning av fosfor. I tillegg til selve renseanlegget går det rensede utslippsvannet gjennom et trykkdrevet infiltrasjonsanlegg i grunnen. Dette er for ikke å belaste bekken nede i dalen unødvendig, men det gir også en fullgod løsning som gjør at Kleivstua tar miljøansvar og vel så det, forklarer Ronald Christenhusz, daglig leder ved Wallax, som har levert anlegget.
Kjemisk rensing
Renseanlegget består av to hoveddeler, det ene er en slamavskiller med stort volum og lang oppholdstid. Her bremses avløpsvannet slik at partikler og faste stoffer faller til bunns før neste trinn, som er et kjemisk rensetrinn.
– At dette er et kjemisk og ikke et biologisk trinn er ikke tilfeldig. I Norden er det som kjent lave temperaturer om vinteren, og i motsetning til biologiske trinn er kjemisk rensing nærmest uavhenging av temperatur. Nettopp store variasjoner i belastningen og lave temperaturer gjør at vi anbefaler kjemisk rensing med mengde-proporsjonal dosering, sier Christenhusz.
Det kjemiske rensetrinnet fungerer enkelt forklart ved å binde fosfor og holde det tilbake som slam. Dette slammet føres dessuten tilbake i slamavskilleren som ligger foran og får dermed god tid på å synke ned.
Porsjonsvis rensing
Det kjemiske rensetrinnet har forøvrig en helt unik utforming. Her måles vannet opp liter for liter ved at det tappes og øses porsjonsvis fra slamavskillertanken. Når vippeskuffen på cirka 7 liter er fylt opp, tipper den vannet ned i syklonen der fellingsmiddel tilsettes og blandes sammen. Vannet forsvinner gjennom trakten i midten og havner i bunnen av tanken der slammet kan synke rolig til bunns.
– Denne måten å tilsette kjemikalier på er helt unik for våre anlegg, og har vært brukt i mange år med svært gode resultater. Vi gjør det av to grunner. Det ene er at anlegget doserer kjemikalier mengde-proporsjonalt med det innkommende vannet, noe som sikrer høy renseeffekt. Det andre er at vi ikke bruker mer kjemikalier enn nødvendig. Ved service ser vi nøye på kjemikalieforbruket og kunden betaler naturligvis kun for benyttet mengde, da egentlig for hvor mye vann som blir renset, forklarer Christenhusz.
Rimelig i drift
Siden slammet fra det kjemiske trinnet returneres tilbake i slamavskilleren vil dessuten kjemikaliene utnyttes til siste molekyl, skulle det være en liten rest vil den nemlig gjøre nytte i forkant. Ved å bruke slamavskilleren også til å samle opp slam fra det kjemiske trinnet kombinerer man lagringsvolumet og får et svært kompakt anlegg.
-Ved at slamavskilleren også fungerer som utjevningsvolum kan vi ta imot store variasjoner i mengder uten bruk av pumpesystemer. Det eneste som bruker strøm er pumpa som flytter slam tilbake til lagring i slamavskilleren. Selve doseringssystemet går uten strøm og er faktisk drevet av vannkraft! Anlegget har dermed ekstremt lavt energibehov, og er rimelig i drift, vi snakker her om et anlegg som er svært godt tilpasset norske forhold, avslutter Ronald Christenhusz, daglig leder ved Wallax.
Kleivstua: Fra gammelt av gikk hovedveien mellom Bergen og Oslo forbi Kleivstua. Den bergenske kongevei, eller bare Kongeveien, ble âpnet i 1805. Allerede fra slutten av 1700-tallet ble det fraktet store mender trekull til Bærums Verk på denne veien over Krokskogen. Men veien har faktisk sine rotter fra middelalderen. Det er kjent at Magnus Lagabøter reiste fra Oslo til Ringerike gjennom «Kroka skog» i 1276. Kleivstua ble ombygget fra seter til skysstasjon i 1807. Stedet fikk bevilling til gjestgiveri i 1822. Eieren var faktisk forpliktet til å følge folk ned den bratte Kleiva.
Da veien over Sollihogda var ferdig i 1858 fortsatte Kleivstua som turisthotell. I ärene 1890-1891 ble hotellet utvidet med en bygning i sveitserstil og et par losjihustil betjeningen. I 1996 overtok Knut Kloster Kleivstua. Etter omfattende rehabilitering ble stedet gjenåpnet Kleivstua i 1997 og har siden blitt drevet som et særegent serverings- og overnattingssted. Kleivstua ble tildelt Hole kommunes byggeskikkpris for nybygg/ombygging og rehabilitering av bebyggelsen i är 2000.
Wallax utvikler og produserer komplette avløpsrenseanlegg klar til drift for spredt bebyggelse, hyttefelt, hoteller, institusjoner og industri. Wallax har eget landsdekkende servicenett og rutiner for rapportering til miljømyndighetene.Wallax leverer anlegg med kapasitet opp til 2000 p.e. og med ulike krav til rensing. Wallax motto og fokus er å gi kunden en enkel hverdag, ved siden av å etterstrebe robust og rimelig drift. Wallax produkter lages i Örnskjöldsvik i Sverige. Her produseres alle renseanlegg ved siden av trykkfilter for det profesjonelle markedet. Produksjonen er basert på avansert bearbeiding av glassfiberarmert polyester (GRP). Wallax ble etablert i 2004 og holder til i Bærum.
