Norske renseanlegg med utslipp til ferskvann har allerede krav om godt over 90 prosent reduksjon av fosfor. Til følsomme vassdrag minimum 95 %. Norske myndigheter strammer trolig til grepet ytterligere på Østlandet, frykten for situasjonen i Oslofjorden gjør at kravene til nitrogenrensing også vil bli skjerpet med inntil 70 %
I Sverige er det like stor bekymring for havmiljøet som i Norge, og Østersjøen står for tur med nye krav til nitrogenrensing. Her har søta bror imidlertid valgt å gå fram på en annen måte. I stedet for å kreve en viss prosentvis rensing, stilles det absolutte krav til mengden fosfor og nitrogen pr liter utslippsvann.
I tillegg stilles det også kvoter for utslipp, i form av maksgrenser for mengder på årsbasis, da gjerne med utgangspunkt i hva kystmiljøet er i stand til å tåle.
Å stille krav til kun rensegrad, slik det gjøres i Norge, og ikke mengdene som faktisk slippes ut, har blant annet ledelsen ved Veas advart mot. Det hjelper som kjent ikke å rense 70 % av nitrogenet, hvis de resterende 30 % overbelaster fjorden..
Et dilemma som ikke har vært diskutert offentlig er de kombinerte kravene til både fosfor og nitrogen. Hvis det er nitrogen som er problemet i kystmiljøet, og ikke fosfor, er det da nødvendig å rense 90 % av fosforet? Her kommer et slikt dobbeltkrav ofte som en prosessmessig nøtt, og blir veldig kostbart.
Spørsmålet er da om man ikke heller burde stilt krav om maks utlipp nitrogen til sjøen, og la fosforet seile i egen sjø. Tidligere har det vært opplest og vedtatt at nitrogenutslipp til f.eks. Mjøsa trolig har liten betydning, fordi nitrogen til ferskvann går tilbake til atmosfæren relativt kjapt.
Et interessant ferskt eksempel fra Sverige er altså oppgradering av Käppala reningsverk i Lidingö, ved Stockholm. De nye kravene til utslipp som skal gjelde fra 2027 er:
- Nitrogen 6 mg/l (årsmiddel), (tidigere 10 mg/l), maks 400 ton/år
- Fosfor 0,20 mg/l (årsmiddel), (tidigere 0,3 mg/l), maks 13 ton/år
- Organiskt materiale (BOD7) 6 mg/l (årsmiddel), (tidligere 8 mg/l)
Oppgraderingen av Käppalaverket gjelder fremfor alt det biologiske rensetrinnet hvor MBBR-teknologi (Moving Bed Biofilm Reactor) introduseres for økt behandlingsytelse. Det biologiske rensetrinnet skal tilføres en ekstern karbonkilde slik at mikroorganismene får ekstra energi og kan rense bort mer nitrogen, og utfellingskjemikalier tilføres ettersedimenteringsbasseng og sandfiltre slik at mer fosfor kan renses bort.
Fra midten av 2026, når strengere utslippsvilkår trer i kraft, skal utslippene av nitrogen ha gått ned med ytterligere 40 prosent, fosfor med 33 prosent og organisk materiale med 25 prosent, sammenlignet med dagens utslippsforhold.
Samtidig som renseprosessen oppgraderes, økes kapasiteten slik at de elleve medlemskommuner kan fortsette å vokse og få tilgang til effektiv avløpsrensing også i fremtiden. Dagens kapasitet på tilsvarende 700 000 mennesker skal gradvis utvides til 900 000.
– Ved å oppgradere Käppalaverket gir vi et stort bidrag til miljøet i Østersjøen samtidig som vi sikrer behandlingskapasiteten i regionen og gir våre elleve medlemskommuner muligheten å vokse, sier Daniel Källenfors, styreleder i Käppalforeningen , i en pressemelding.
Prosjektet nyter godt av ombyggingen og utvidelsen av Käppalaverket som ble utført på 1990-tallet og de store rensebassengene som ble bygget den gang. Det betyr at det eksisterende anlegget nå kan bygges om, i stedet for å bygges ut.
Prosjektet gjennomføres i full drift og i etapper. Planlagt oppstart for ombygging av første renselinje er i slutten av oktober 2022. Fellesentreprenør for prosjektet er NCC Infrastructure. 30. august gjorde Käppalaforeningens styre en investeringsbeslutning på 1,34 milliarder svenske kroner. Totalt, med tidligere styrevedtak, investerer forbundet 1,92 milliarder SEK.
Utslippsvilkår og tillatelser for Käppalaforeningen gjør blant annet at de får mulighet til å rense mer avløpsvann (tilsvarende 900.000 mennesker i stedet for dagens 700.000), produsere mer kjøretøygass (ti millioner kubikkmeter i stedet for seks millioner) og hente ut varmeenergi fra det rensede avløpsvannet opp til 40 megawatt.
Det settes også vilkår om at man skal følge utviklingen og arbeide for å innføre ny teknologi for legemiddelrensing i Käppalaverket.
