I takt med vekst i befolkningssentra og krav til økt reserve kapasitet stiger nye vannverk fram over det ganske land. Der vannkilden er innsjø eller elv(overflatevann) står som regel valget mellom god gammeldags kjemikaliebasert rensing eller mer moderne metoder, der bruk av ozon og biologisk filter er et alternativ. Selv om ozon har frelst mange modige VA-etater og ofte gir et bedre smaksmessig resultat kvier fortsatt enkelte seg for å ta det i bruk.
Vannkvalitet
IVARs hovedplan for vann (2011) konkluderte med at det daværende anlegget ikke ville kunne levere nok vann til en forventet befolkningsutvikling. I tillegg konkluderte man med at kvaliteten ikke var god nok. Man besluttet å gå bredt ut og besøke ulike vannverk i inn- og utland, før et pilotanlegg ble bygget for å teste ulike behandlingsmetoder.
Etter grundige vurderinger og testing av ulike løsninger for vannbehandling landet man på å rense det med ozon. Anlegget ble så planlagt og dimensjonert for å ta høyde for befolkningsvekst i regionen.
Les også: Tre kjemikaliefrie vannverk i en kommune
God kapasitet
Det nye anlegget Langevatn VBA ble satt i full drift den 19. mai 2021. Før det nye vannet ble levert på nett kjørte man testproduksjon i ca 6 måneder. Det gamle anlegget var dermed i full drift helt frem til de nye prosessene ble koblet inn. Det nye anlegget er dimensjonert til å kunne levere 3300 liter i sekundet(l/s), noe som i etterkant ser ut til å ha vært et godt valg, siden man har skaffet seg rikelig med kapasitet for framtidig vekst.
– På årsbasis leverer vi ca 42 mill m3, til 330 000 innbyggere og næringsliv. Det gir et gjennomsnittlig forbruk på ca 3,5 mill m3 i måneden. Forbruket varierer gjennom døgnet fra ca 800 l/s om natten til ca 1750 l/s på dagen. Vi ser også store årstidsvariasjoner. I tørre perioder om sommeren er forbruket høyest, forteller Fagansvarlig for Vann, Unni Lea ved IVAR.
Flere vannkilder
Anlegget bruker for tiden tre råvannskilder.; Romsvatn, Stølsvatn og Storevatn. Romsvann en relativt stor kilde, som renner til Stølsvatn, som har en god del variasjon i pga stor påvirkning ved f.eks. nedbør og at det har lite volum. Fra denne ledes vannet i tunnell til VBA. Storevatn er også en stor kilde der råvannet ledes i tunell til anlegget.
– Vi har søkt om å få en ytterligere kilde, Birkelandsvatn, som ligger sør for Stølsvatn og Romsvatn. Birkelandsvatn vil da bli den nye hovedkilden vår. Denne kilden er attraktiv siden den er veldig stor og vi kan ta inn vann fra store dyp. Vi vil da få en mer stabil råvannsforsyning i forhold til f.eks farge og temperatur, forteller Lea.
Betydelig bedring
Erfaring etter et års drift og analyser viser at man har truffet svært godt med valg av teknologi. Det synes tydelig på analysene av før og etter rensing, som dokumenterer at man har oppnådd svært gode resultater med løsningen.
– Hvis vi ser på fargetallene over ca. et år, fra 19. mai 2021 til 1. juni 2022, ligger verdien på råvannet mellom 4 og 16, med et gjennomsnittlig på ca. 9. Ser vi så på vannet som vi leverer til nettet ligger det i snitt på 2, med et maks på 5. Fargetallet er derfor signifikant redusert etter vi tok i bruk ozon – biofiltrering, forklarer Lea.
En omfattende overvåking av prosessen det første året viser at man i tillegg til å fjerne lukt og smak i større grad enn før også har forbedret andre parametre. Alkalitet og Ca-innholdet er som forventet uendret, mens det er forbedring for de andre undersøkte parametrene.
Prosessen
Råvannet kommer inn i anlegget og fordeles på to linjer. Det tilsettes ozon i en delstrøm som deretter tilsettes hovedstrømmen som ledes over i et ozonkontaktkammer. Ozondosen som tilsettes justeres etter råvannskvaliteten slik at ozonet akkurat er brukt opp når det når slutten av kontaktkammeret.
Etter ozonbehandling ledes vannet over i 20 alkaliske filter og videre gjennom 40 biofilter, som har tverrsnitt 50m2 og dybde 3 meter. Etter biofilter går vannet til UV-behandling. Til slutt tilsettes en lav dose klor. Klorsystemet er i utgangspunktet en sikkerhet i tilfelle en av de andre hygieniseringstrinnene skulle falle ut. Anlegget er bygget opp med to parallelle linjer med koblinger på tvers av linjene. Dette gir fleksibilitet i forhold til f.eks. vedlikehold.
– I løpet av året har ozondosen variert fra ca 0,7-1,3 mg/l. Vi ønsker ikke at det skal komme ozon over i alkalisk filter hvor vi ser det er noe biologisk aktivitet, noe vi ikke vil forstyrre, forteller Lea.
Optimalisering
Det arbeides for tiden med en optimalisering av driften og man har hatt en omfattende overvåking av prosessen nå det første året.
– Hovedmålsetningen med den nye prosessen var å forbedre vannkvaliteten mhp lukt, smak og farge. Vi ser at kvaliteten er forbedret også på andre parameter som TOC, turbiditet, jern, mangan og THM. Anlegget svarer til forventningene og har dessuten gitt oss en hygienisk veldig robust løsning, sier Lea.
En stor fordel med ozon biofiltrering er at det genererer en uvesentlig mengde slam, som foruten organisk stoff inneholder kun naturlig kalk.
– Vi jobber nå med å optimalisere prosessen og ser at vi med den nye prosessen har fått langt flere muligheter for å trygge et hygienisk godt drikkevann for regionen, avslutter Fagansvarlig for Vann, Unni Lea ved IVAR.
