For mye nitrogen i avløpsvann bidrar til at tilstanden i Ytre Oslofjord er kritisk. Fuglevik renseanlegg i Moss har fått krav om å rense minst 70 prosent av nitrogenet fra avløpsvann. Bildet er tatt fra Moss. Foto: Lise Åserud/ NTB.

Opprettholder krav om nitrogenfjerning

Miljødirektoratet har avgjort at Fuglevik renseanlegg i Moss må fjerne minst 70 prosent nitrogen fra avløpsvannet. Snart kan flere kommuner måtte gjøre det samme.

0

Det er for mye nitrogen i Ytre Oslofjord, som igjen fører til overgjødsling og gjengroing. Hovedkildene til nitrogenet er kommunalt avløpsvann og avrenning fra landbruket.

Redningsplan

I 2021 kom regjeringen med en helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord. Å redusere utslipp fra kommunalt avløp er et av syv innsatsområder regjeringen trekker frem i planen.

–Tilstanden til Oslofjorden er kritisk, og det haster med tiltak. For å ha sjans til å redde Oslofjorden må vi stenge krana til mange utslipp og tilførsler som forurenser. Fjerning av nitrogen fra avløpsvann er et viktig tiltak for å forbedre miljøet, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Opprettholder vedtak

I 2020 søkte MOVAR IKS, som drifter Fuglevik renseanlegg i Moss, om ny tillatelse til utslipp av kommunalt avløpsvann. Statsforvalteren i Oslo og Viken svarte med å kreve at anlegget må fjerne minst 70 prosent av nitrogenet fra avløpsvannet.

MOVAR IKS klagde på vedtaket. Miljødirektoratet har nå besluttet å opprettholde kravet fra Statsforvalteren om nitrogenfjerning.

Investeringer

MOVAR IKS anslår at oppgraderingen vil koste mellom en halv og én milliard kroner. Kommuner kan ta avløpsgebyr fra husstandene for å dekke inn kostnadene for å fjerne nitrogen, i tråd med forurenser-betaler-prinsippet. Den ekstra kostnaden per husstand er estimert til 110 kroner i måneden, inkludert mva. Miljødirektoratet mener, i likhet med Statsforvalteren, at en slik ekstra kostnad ikke er urimelig, sett i lys av tilstanden Oslofjorden er i, og kan komme i om vi ikke setter inn tiltak.

–Både kommunene og vi som innbyggere må være villige til å investere i fremtiden til Oslofjorden. Og for en tjeneste vi får! Vi trenger bare å dra i snora i trygg forvissning om at kommunen tar seg av resten. Til gjengjeld får vi alle en renere og rikere fjord vi kan ha glede av i generasjoner fremover, sier miljødirektør Hambro.

Må sees i helhet

At nitrogentilførsel er kritisk for tilstanden i Oslofjorden ble konstatert allerede på 1990-tallet. Siden den gang har det likevel vært en negativ utvikling i fjorden.

Problemene i Oslofjorden er sammensatt, og tilstanden varierer i de ulike områdene. En rapport fra NIVA i 2021 påpeker at selv om det er geografiske forskjeller i den økologiske tilstanden i fjorden, og at tilstanden i enkelte områder peker seg ut som spesielt alvorlige, så må tilførsel av nitrogen betraktes som et regionalt problem, og det generelle nivået av nitrogen i fjorden reduseres.

–Skal vi redde Oslofjorden må vi også behandle den som en helhet, og ikke separate områder. Vann flyter, og problemene flyter med det, sier miljødirektør Hambro.

Flere kommuner

Miljødirektoratet sendte 13. mai ut brev til Statsforvalterne i Oslo og Viken, Vestfold og Telemark og Innlandet med føringer for det videre arbeidet med å få på plass krav om nitrogenfjerning for avløpsanlegg med utslipp til Oslofjorden.

–Vi har krav fra både avløpsdirektivet under EØS-avtalen og forventninger fra vår egen regjering om å forbedre vannkvaliteten i Oslofjorden. Dette krever et krafttak i kommunene, og flere store renseanlegg med utslipp til Oslofjorden må være forberedt på at det kan komme krav om nitrogenfjerning, sier miljødirektør Hambro.