Med tittelen “Optimalisering av spredt avløp” var dagsorden satt for de tretti deltakerne som alle har daglig befatning med minirenseanlegg. Målet var å diskutere seg fram til noen konklusjoner på hva som skal til for å få minirenseanlegg til å fungere optimalt. Deltakerne på seminaret var saksbehandlere i kommuner, slamtømmere, servicefolk og leverandører av minirenseanlegg. Med andre ord var alle de gruppene som har jevnlig befatning med minirenseanlegg samlet i et rom til en åpen idedugnad og utveksling av synspunkter.
Utgangspunktet for det første gruppearbeidet var “Serviceoppfølging, slamtømming og avviksbehandling – hvordan kan vi få en flyt i dette samarbeidet?”
Gruppearbeid
Her delte man inn i seks grupper der de ulike aktørene var representert på tvers av bransje, der man diskuterte seg fram til egne konklusjoner på hva som er behov og hindre for videre framgang, samt hvordan man skal kunne legge til rette for dette.
Motivasjonen for seminaret var nettopp mange tilbakemeldinger på at det er utfordringer med å følge opp spredt avløp og at kommunikasjonen med de andre partene i dette arbeidet er vanskelig. Mange saksbehandlere har i tillegg lite tid avsatt til spredt avløp og merker at tiden ikke strekker til. Slamrenovatører og servicepersonell kjenner på frustrasjon når tilbakemeldinger uteblir og pålegg ikke blir sendt ut i tide.
Spille hverandre gode
– Denne arbeidsmodellen, å samle de involverte partene som arbeider med minirenseanlegg, har jeg selv praktisert i Våler kommune. Min erfaring er at de involverte ønsker å få minirenseanlegg til å fungere best mulig, men at de ulike partene har for lite kommunikasjon seg imellom. Målet er å finne ut hvordan man kan spille hverandre gode og komme fram til en effektiv arbeidsflyt, fortalte Birgith Terum, som i et og et halvt år som Vanntrainee via Norsk Vann har vært ansatt i Våler kommune. Under sitt engasjement i Våler så hun nærmere på hvordan renseresultatene og oppfølgingen av spredt avløp kunne gjøres bedre.
Våler er på mange måter en god modell og en typisk norsk kommune med spredt bebyggelse og en god del minirenseanlegg. Det hører også med til bildet at i slike kommuner er det ofte lite arbeidstid satt av til slike oppgaver. Ofte vil andre mer presserende gjøremål spise tiden man har, og det er ingen hemmelighet at det kan være lett å skyve på oppfølging av minirenseanlegg.
Gode resultater
Nettopp ved metoden å samle folk til felles diskusjon innad i kommunen om hva som kan bli bedre har Våler imidlertid klart å oppnå bedre kommunikasjon mellom partene, fått langt flere renseanlegg til å fungere og etablere bedre informasjons- og rutineflyt samt mer effektive måter å jobbe på. Nøkkelen har vært positivt samarbeid og dugnad for felles resultat.
– Løsningen er å jobbe på lag og ikke skyve ansvar over på andre, og ha en felles målsetting om å lykkes. Vi er alle deler av en verdikjede om skal levere gode miljøtjenester, og vi må spørre oss hvordan vi alle kan bidra til det beste resultat, sa Rune Myklebust ved Avløp Norge.
Etter en times arbeid internt i gruppene, presenterte de seks gruppene sine synspunkter og resultater i plenum.
Informasjon
En av de viktigste konklusjonene fra gruppene var behovet for informasjonsutveksling mellom servicefolk, slamtømmere og kommunens saksbehandler. Her ble det konkludert med at det var behov for en type kommunikasjonsløsning der man skal kunne dele informasjon, og helst umiddelbart. Et klart ønske om slike funksjoner er at både servicefolk og slamtømmere skal kunne legge inn meldinger om utført arbeid og eventuelle meldinger om avvik i sann tid, slik at kommunen kan varsles samme dag og at man ikke jobber forbi hverandre.
Her ble de foreslått ulike løsninger, som f.eks en mappe som går på både gårds- og bruksnummer, men det finnes en rekke andre informasjonssystemer som ble tatt fram. Kommunene bruker i dag slike systemer, men det kom klart fram at ingen av dagens løsninger var fullgode, og at man ser et behov for løsninger som gir god kommunikasjon på tvers av filformater og systemer som er i bruk. Her ble det vist til at både servicefolk, slamtømmere og kommunens folk allerede arbeider på digitale flater, men at deling av informasjon er det som skal til.
Rask behandling
Her ble det også meldt at ved slike systemer bør saksbehandling fra kommunens side være umiddelbar, slik at eier av anlegg får beskjed med en gang om hva som er ståa. Dette gjelder særlig registrering av slamtømminger og eventuelt ekstra behov for dette. En av utfordringene er at kommunen ikke har systemer som kan bearbeide en slik informasjonsflyt. Her kunne man ønske seg at de som skal sende inn meldinger også kunne sende inn kommentarer og bilder, slik at kommunen kan slippe å avlegge anleggene ekstra besøk i forbindelse med avvik.
På dette området har for tiden Vannområdene i gamle Akershus, Østfold, Tilsynet for små avløpsanlegg i Lier, SINTEF og hvor bl.a. Avløp Norge og representanter fra to av deres medlemsbedrifter satt i gang et prosjekt. Her skal en arbeidsgruppe se nærmere på behovet og komme med forslag til løsninger. Her benytter man seg av erfaringen som Drammensregionen har opparbeidet.
Små kommuner
Her ble det påpekt at en slik løsning må være økonomisk overkommelig også for små kommuner, der man har lite ressurser til rådighet til å utføre denne viktige oppgaven. Det ble vist til at flere kommuner allerede har klart å etablere behovsprøvet slamtømming, der man bruker innhentet informasjon fra servicefolk og slamtømmere til å justere når neste tømming skal finne sted.
– Målet er å oppnå treveis kommunikasjon, der også historikk slamtømming, service og andre tiltak kan spores tilbake i tid, med analyser av utslippsvann, og løpende rapportering av avvik, oppsummerte Birgith Terum av resultatene fra gruppearbeidet.
Det ble også trukket fram at det å få en årsrapport på service av minirenseanlegg er viktig, men at årlig rapport i praksis gjør det vanskelig for kommunen å være på ballen, og resultatet kan være at renseanlegg går for halv maskin over lengre tid. Kommunene bør ha andre kommunikasjonsmuligheter enn å skrive brev, og her bør man kunne ta i bruk moderne digitale verktøy der eier av anlegget kan være orientert til enhver tid og kunne ta beslutninger på behov for ekstra tømming, avvik og andre tiltak som ble nevnt.
Andre løsninger
Andre perspektiver på minirenseanlegg som ble nevnt var at det i samme grad som oppfølging av minirenseanlegg bør være en form for oppfølging av andre løsninger, som slamavskillere med infiltrasjon, etterpolering osv. I dag har de færreste kommuner gode løsninger for oppfølging av dette, noe som gjør at anleggene risikerer over lengre tid å ikke fungere. Det kom også fram at det er vanlig praksis for kommunene å kontrollere anlegg hvert sjette år, noe som selvfølgelig ikke kan erstatte den informasjonen som service og slamtømming har å by på.
Det ble også nevnt at selve utslippstillatelsen er en del av den informasjon som kommunen sitter med, og at dette blir fulgt opp.
Levetid?
På samme måte som drøfting av behovene for optimalisering av driften ble det også i grupper drøftet hva som bør være normal levetid for et minirenseanlegg. Her var det stort sett enighet om at anlegg som følges opp i forhold til slamkapasitet, renseevne og teknisk standard ikke trenger å ha begrensninger i renseeffekt over tid, så fremt man klarer å tilfredsstille utslippstillatelse. Her kom det fram at det praktiseres ulikt i kommunene når man krever fornyelse av utslippstillatelse.
Avslutningsvis kunne Birgith Terum fortelle at en rask spørreundersøkelse viste at i mange kommuner var det satte av lite tid til oppfølging av minirenseanlegg, nærmere bestemt i gjennomsnitt ca. 7 minutter pr anlegg pr mnd i gjennomsnittt fra de kommunene som deltok.
Det var enighet om at det derfor er behov for langt mer effektive verktøy i saksbehandlingen, og at det forøvrig kan være et alternativ å se på samarbeidsmodeller. Det ble i denne forbindelse nevnt at man i Drammensregionen har oppfølging av ca 10 000 minirenseanlegg med 6-7 faste stillinger, noe som også gir et bredere faglig miljø blant de som skal jobbe med dette.
