– Elvemusling er en nøkkelart ved at den har stor evne til å rense vannet, og bidrar på denne måten med å gjøre næring tilgjengelig for bunndyr i vassdragene. Hver musling filtrerer opptil 50 liter vann i døgnet, og er som et lite men svært viktig naturlig renseanlegg, forteller seniorrådgiver Sara Brækhus Zambon i fiskeseksjonen i Miljødirektoratet.
Vannkraft
Nedslamming og tiltetting av elvebunnen med partikler, samt redusert vannføring på grunn av vannkraft, har imidlertid gjort at de yngre muslingene som ligger nedgravd, har problemer med å få fotfeste.
Dens viktigste partnere i livssyklusen, laks og ørret, har på grunn av dårlige livsbetingelser falt delvis ut av vassdragene og å sørge for gode betingelser for laksefisk er derfor viktig.
I elver med gode bestander av laks og ørret finner man i dag de mest livskraftige bestandene av elvemusling. Numedalslågen, som er en av norges beste lakseelver, har i dag den største bestanden av elvemusling i landet.
10 milliarder liter
I dag regner man at det finnes 140 millioner elvemusling i Norge, fordelt på ca 400 lokaliteter. Man regner med at bestandene totalt er falt med ca en fjerdedel av opprinnelig bestand. Siden en musling daglig filtrerer ca 50 liter vann vil landets samlede antall individer daglig filtrere opp mot 10 milliarder liter vann!
– Elvemuslingen regnes som en nøkkelart i opprettholdelsen av god vannkvaliteten i et vassdrag. Den er derfor også en indikator på at vassdraget er i god økologisk tilstand, understreker Zambon.
Nedgangen i bestandene av elvemusling har lenge bekymret miljømyndighetene, og man har sett at mange elver har problemer med rekrutteringen av muslinger, og man frykter at omlag en tredel av bestandene står i fare for å dø ut. Derfor har man igangsatt kultivering av truede lokale stammer og utsetting av småmuslinger, for å se om gjenværende naturlige populasjoner kan hjelpes.
Transport
– Elvemusling er avhengig av laks eller ørret for å reprodusere seg. Etter at hann- og hunnmuslingene har gytt må de små larvene feste seg til enten en lakseyngel eller en ørretyngel om de skal overleve. Larven henger fast i fisken i noen måneder før den slipper seg ned i elvebunnen, der den først etter syv år kravler opp og begynner på sitt voksne liv, forklarer Zambon.
Arbeidet med å styrke bestandene går ut på å samle inn 60 muslinger fra utvalgte vassdrag og sørge for at disse slipper larvene sine. Så slipper man enten ørret og/eller lakseyngel, avhengig om kan kjenner typen musling, opp i karene slik at larvene kan feste seg. Etter at de små muslingene har løsnet grepet fra fiskens gjeller, fôres og røktes de små muslingene inntil de er klare for utsetting til det opprinnelige vassdraget. Dette skjer etter to år og muslingene er da ca. 0,5 cm.
Langsiktig
– I fjor ble det satt ut 14 000 yngel i Årvikelva på Haugalandet. I år setter vi ut til sammen ca. 6000 yngel fordelt på tre vassdrag. Vi oppfordrer til å gjennomføre tiltak som å bedre miljøtilstanden i de elvene vi setter ut musling i, forteller Zambon.
Ved siden av utsetting av elvemusling vassdrag drives det overvåking av bestandene på til sammen 40 lokaliteter.
– Elvemusling fikk sin første handlingsplan i 2006, og siden muslingene bruker lang tid på å utvikle seg vil det ta flere år før vi kan se om innsatsen gir resultater. Overvåkningen viser imidlertid at det er endringer i både positiv og negativ retning, og ved samtidig å se på tilstanden i vassdragene kan det gi oss kunnskap og erfaring som vi håper kan brukes til hjelpe bestandene til å ta igjen noe av det tapte, sier Sara Zambon.
Utsettingen av elvemusling er del av Miljødirektoratets handlingsplan for elvemusling, som gjelder frem til 2028. Driften av oppdrettsanlegget står Universitet i Bergen for. Norsk institutt for natuforskning står for overvåkingen av bestanden og feltarbeidet tilknyttet oppdrettsarbeidet, det siste i samarbeid med Rådgivende Biologer.
