Oppgradering av renseanlegg henger ofte sammen med strengere utslippskrav. For de fleste kommuner kan det gå tiår mellom hver gang, og fordi man gjerne har begrenset med kapasitet i VA-avdelingene er det fristende å overlate det hele til en total-entreprenør. Dette kan spare kommunen for tid og ressurser underveis, men man får gjerne mer avstand til prosjektet. Særlig der alt ikke alt er skrevet i stein på forhånd er det fort gjort å miste styringen, ikke få nok tid og anledning til å delta og ikke få frihet til å velge utstyr, løsninger og utforming.
Pris viktig
Den største ulempen ved å sette ut hele anlegget på totalentreprise er likevel at det kan bli meget kostbart, først og fremst fordi det finnes svært få tilbydere i et ellers hett marked for tiden. Det er mange anlegg som skal bygges og få store aktører.
– Når man snakker om prosjekter til flere titalls millioner kroner er det ikke så mange entreprenører som har organisasjon og økonomisk ryggrad til å ta på seg dette ansvaret. Hvis man går for totalentreprise blir man dermed bokstavelig talt prisgitt relativt få tilbydere. Derimot, hvis man slik vi har gjort, deler opp jobben i mindre stykker er det langt flere som har mulighet til å være med og konkurrere. Dermed kan man få prisen ned på fornuftig nivå og et større utvalg av firmaer å velge mellom. Dette var hovedgrunnen til at vi delte opp prosjektet i fem entrepriser, forteller Arne Edgar Rosenberg, fagansvarlig for VA i Nordre Land kommune, som nylig har oppgradert Dokka RA, som er avløpsrenseanlegget til landsbyen Dokka.
MBBR
Et av de viktige grepene ved oppgraderingen av renseanlegget, var å etablere et biologisk rensetrinn, til forskjell fra kun mekanisk/kjemisk rensing, som ikke ville kunne henge med de nye kravene til rensegrad. Den hydrauliske kapasiteten var imidlertid tilstrekkelig å bygge på, men man måtte altså gjøre noen prosessmessige grep.
– Siden vi har et par renseanlegg til følsomme resipienter fra før har vi hatt MBBR anlegg i drift i kommunen i flere tiår. Så her hadde vi erfaring med løsninger som fungerer godt og vi hadde klare synspunkter som går på driften av dette. Våre ansatte har i alle år satt sin ære i å levere gode miljøtjenester og all denne kompetansen ønsket vi å innarbeide i det nye anlegget. Det var også en viktig årsak til at vi ønsket å engasjere oss for fullt, forteller Rosenberg.
Det nye anlegget ble i hovedsak lik det gamle, men man kuttet ut for-sedimentering og la inn et solid biotrinn i stedet. Videre fikk man som før fellingstrinn, sedimentering og slambehandling.
Stor interesse
At man har folk i bygda med teknisk engasjement er trolig ikke tatt helt ut av det blå. Da jernbanestasjonen for drøyt hundre år siden ble plassert her ble i realiteten landsbyen Dokka skapt. I tillegg ble det etablert et stort teknisk verksted for lokomotiver i tilknytning til stasjonen. Etter alt å dømme har det første store tekniske miljøet skutt knopper. Teknisk spisskompetanse har vært en grunnsten i bygda, ved siden av stabil arbeidskraft, noe som har skapt mange arbeidsplasser og et høyt teknisk nivå.
– Vi er begunstiget med en framoverlenet gruppe av erfarne medarbeidere som er interessert og veldig engasjert i driften, så da vi skulle oppgradere renseanlegget var interessen allerede stor, det var flere som klødde i fingrene etter å komme i gang! Ikke minst var driftssjefen Terje Ulsakerhaugen klar for å ta en aktiv rolle i prosjektet. Han ble derfor fristilt fra rollen som driftsleder for renseanlegget og fungerte som prosjektleder gjennom hele prosessen, en oppgave han klarte med bravur, legger Rosenberg til.
Mange tilbud
At man fikk en egen person fra VA-avdelingen i kommunen med i prosjektet fra start til mål gjorde at man fikk innarbeidet all erfaring og ønsker, samtidig som man sikret tett oppfølging og kunne avklare ting på kort varsel. Kunnskapen man hadde samlet opp under driften av det gamle anlegget ble innbakt, i tillegg til erfaringen man har hatt gjennom flere MBBR-anlegg i kommunen. For å sikre prosjektet med frisk kompetanse utenfra valgte man å engasjere engasjere Sweco ved sivilingeniør Svein Erik Bakken som rådgiver.
– Det har vært en spennende reise å realisere anlegget, etter anbudsrundene valgte vi de fem leverandørene med de beste tilbudene fra hver av de fem entreprisene. De fem leverandørene viste seg veldig konstruktive med å komme med forslag og løsninger på de ønskene vi hadde, det har vært et godt samarbeid med de fem, siden jeg fulgte opp arbeidene fra start til mål fikk vi koordinert det hele uten problemer eller forsinkelser, og vi ble ivaretatt av de fem tilbyderne på en forbilledlig måte, understreker prosjektleder Terje Ulsakerhaugen.
Maskin og prosess
Den viktigste entreprisen når det gjelder nye rensekrav er utvilsomt maskin og prosess. Her hadde man en rekke ønsker og krav som man er fornøyd med å ha fått på plass. Entreprenøren Nor-Rens i Halden gikk da også seirende ut av konkurransen på denne delen og ifølge Ulsakerhaugen er man spesielt fornøyd med dette valget.
– Maskin og prosess er hjerte og lunge i anlegget. Vi hadde flere ønsker for løsninger, for eksempel å gå ned på riststørrelsen på innløpssilene til 1 mm spalteåpning. Erfaringsmessig har vi sett at MBBR – trinnet, som kommer umiddelbart etter rist, sand og fettfang trinnet kan ha en tendens til å lide under for mye fiber. Det danner seg kaker av fibre som setter ned funksjonaliteten i bioreaktoren. Her fikk vi det som vi ville, samtidig som Nor-Rens kom med en moderne kombiløsning på rist, sand og fettfang som tar lite plass og er enkel å drifte, ved siden av andre gode løsninger, forteller Ulsakerhaugen.
Mer på slam
Omtrent halvparten av innbyggerne i kommunen er tilknyttet avløpsnettet, mens resten har egen slamavskiller. Her var det viktig å få på plass løsninger som integrerer både slam fra renseanlegget og slam fra septik. Her har man fått gode løsninger på bearbeiding av slam med fortykkere og sentrifuger som er velprøvde og robuste.
– Nor-Rens har sydd dette sammen i en helhetlig prosess som er oversiktlig, ryddig og velfungerende. Alt foregår automatisk og hele anlegget kan følges opp av en person, forteller Ulsakerhaugen.
På ventilasjonssiden har man fått på plass et eget anlegg som kun sørger for prosess og bassenghaller, med ozon og kullfilter før avkast ut, mens det er et eget ventilasjonsanlegg for kontor og garderobeavdelingen. Man benytter varmepumpe på avløpsvannet for å ta ut varme til ventilasjonsanlegget.
Samarbeidet
At man valgte å ha prosjektledelsen selv gjorde at man kunne holde anlegget i drift nær sagt under hele byggeperioden. Man skulle i utgangspunktet beholde de gamle veggene til anlegget, slik at man vinterstid kunne jobbe under tak. Det skulle vise seg at alt måtte rives ned til grunnmuren, men selv når anlegget var strippet helt ned holdt man prosessanlegget i drift, selv i tungt snøvær.
– Vi har hatt kun inntil tre dager der vannet har gått i overløp. Vi klarte foruten dette å drive effektiv rensing under hele tiden, noe vi er stolte av, sier Ulsakerhaugen.
Selve løsningen for anlegget bygger på de samme prosessene som før. Alt av gammelt utstyr og prosessutstyr, bortsett fra en vannmåler fra Krohne, er nytt. Alt teknisk utstyr er skiftet ut. Kapasiteten er den samme, med 6700 p.e., som representerer det dobbelte av dagens behov. Det eneste prosessmessige grepet man gjorde var å bygge om for-sedimenteringen til et to-trinns MBBR volum, noe som er viktig for robusthet og stabilitet. Samtidig har man økt kapasiteten for slambehandling og septikmottak.
En flate
Dagens anlegg er bygget på en flate, men man har og lagt til fire utbygg, for henholdsvis varmeanlegg, ventilasjonsanlegg, elektrisk inntaksrom og et rom for el-tavler og laboratorium.
Fordi spillvannet kommer fra Dokka tettsted er det lite svingninger i mengdene av spillvann, og man kan dermed enkelt styre prosessen, og dosering av kjemikalier gjøres etter vannmengder. Siden en del av avløpsledningene ligger nær på elva kan vannivået når Dokkaelva har flom føre til at man får inn noe overvann i perioder. Forøvrig arbeider man taktfast med å fornye rørnettet slik at anlegget skal få minst mulig overvann, dette går blant annet på fornyelse av felleskummer og legging av nye separate rør.
– Vi har utslipp til Dokkaelva, som er en følsom resipient som huser en viktig gytebestand av Randsfjordørret. Vi har nylig fått melding om at utslippskravene vil bli enda strengere enn før. Alt tyder imidlertid på at vi skal klare dette, vi har ved hjelp av gode entreprenører og en god rådgiver fått et anlegg som vil oppfylle framtidens krav, og i prosessen har alle blitt klokere, sier driftssjef Terje Ulsakerhaugen.
Fakta Dokka RA
Kostnad 60 mill.
Kapasitet 6700 p.e
Kapasitet 240 m3 time
Entreprenør maskin-prosess: Nor-Rens
Entreprenør bygg: Backe Oppland
Entreprenør VVS: GK
Entreprenør automasjon: Guard Systems
Entreprenør el: Land elektro (MinEl)
Rådgiver: Sweco
Mottaker slam: Rambekk RA
Fellingsmiddel: PAC Ecofloc/Univar
