I brevet fra Miljødireketoratet pekes det på at den alvorlige situasjonen i Oslofjorden krever at alle kommuner og IKS som tilhører en omfattende tettbebyggelse innenfor Oslofjordens nedbørsfelt, bør forvente at det vil komme krav om nitrogenfjerning ved utslipp av kommunalt avløpsvann.
Man ber samtidig statsforvalterne om å formidle at at flest mulig kommuner med utslipp direkte til Oslofjorden eller sidefjorder starter prosjektering av nitrogenfjerning før de formelt får krav om det. Man peker på at det er en forusetning for at industribedrifter som har prosessavløpsvann med høyt innhold av organisk materiale og næringssalter i praksis skal ha fosfor- og nitrogenfjerning for at ha påslipp til kommunale avløpsrenseanlegg eller IKS i stedet for egne behandlingsanlegg. På Fjordredningskonferansen nylig lanserte også klima- og miljøminister Barth Eide nitrogenrensing som et konkret tiltak for å redde Oslofjorden.
Alle tilførsler
Miljødirektoratet understreker at tilstanden i fjorden er så alvorlig at det trengs reduksjon i alle tilførsler til Oslofjorden som kan føre til uønsket høyt næringsinnhold, og det så raskt som mulig. Dette innebærer at der statsforvalteren allerede har gitt krav for å oppnå bedre og mer stabil fjerning av organisk materiale fra avløpsvannet for å oppfylle sekundærrensekravet, må dette arbeidet ikke stoppe opp. I slike tilfeller anbefaler man at statsforvalteren følger opp disse f.eks. gjennom veiledning og/eller pålegg om å utrede tilpasning til nitrogenfjerning.
Blant annet kan statsforvalteren vurdere å varsle om at krav om nitrogenfjerning vil bli vurdert eller vil bli gitt ved neste 10 års revisjon av tillatelsen. Hensikten er å få kommuner og interkommunale avløpsselskap (IKS) til å starte arbeidet med å planlegge endring av renseanlegget til også å omfatte nitrogenfjerning før kravet er formelt stilt i tillatelse eller revidert forskrift.
Forpliktet
Store deler av forurensningsforskriftens avløpsdel er en implementering av EUs avløpsdirektiv som Norge er forpliktet til å etterleve som en del av EØS-avtalen. Det medfører at i de tilfeller hvor det avdekkes at nitrogen i en eller annen kjemisk form kan bidra til økt eutrofiering, er Norge forpliktet til å sikre at kommunalt avløpsvann gjennomgår nitrogenfjerning.
Minimumskravet til nitrogenfjerning i direktivet gjelder for tettbebyggelser med potensiell utslippsstørrelse større enn 10 000 BOF5 pe (artikkel 5, pkt. 2). Også for kommunalt avløpsvann fra oppstrøms tettbebyggelser over samme grense skal det stilles krav om nitrogenfjerning, dersom disse påvirker eutrofisituasjonen i resipienten (artikkel 5, pkt.5).
At et krav om nitrogenfjerning er relevant, framgår allerede av forurensningsforskriften kap. 11, vedlegg 1, kriterier for områdeinndeling og hva som er følsomt område. For elvemunninger, viker, fjorder og andre sjøområder som har dårlig vannutskifting, eller som mottar store mengder næringsstoffer, skal fosfor og/eller nitrogen fjernes fra utslipp fra omfattende tettbebyggelse med mindre det påvises at fjerning ikke vil ha noen innvirkning på eutrofieringen.
Regionalt
Det vises til NIVA og Havforskningsinstituttets utredning av behovet for å redusere tilførslene av nitrogen til Ytre Oslofjord som ble publisert i juni 2021 som grunnlag for å kreve nitrogenfjerning. Rapporten forelå i oppdatert versjon i mars i år. Man ser her på Ytre Oslofjord som et utslippsområde.
Rapporten peker på overkonsentrasjoner av nitrogen i Ytre Oslofjord, der nitrogenet kommer fra særlig jordbruk og kommunalt avløp. For biotilgjengelig nitrogen, utgjør jordbruk 43 % av de samlede tilførslene til Ytre Oslofjord, bakgrunnsavrenningen bare 14 % og kommunalt avløp hele 34 %.
Rapporten konkluderer med at dette er et regionalt problem for hele Ytre Oslofjord, og at det er et betydelig behov for å redusere nitrogentilførslene til fjorden. At nitrogentilførsler er kritiske for tilstanden i Indre Oslofjord, ble konstatert på 1990-tallet og var bakgrunnen for etablering av nitrogenfjerningstrinn ved renseanleggene med utslipp til denne delen av Oslofjorden.
Rett vei
Direktoratet peker på at anlegg som etablerer nitrogenfjerning oppnår betydelig bedre rensing av organisk materiale enn det som følger av sekundærrensekravet, noe som vil forsterke den positive effekten av nitrogenfjerning ytterligere. Dersom det vil være mulig å etablere nitrogenfjerning i tillegg til sekundærrensing ved et eksisterende anlegg innenfor en rimelig utvidet tidsfrist, kan det være grunnlag for å innvilge kommunen eller IKSet 3 forlenget frist basert på en konkret og forpliktende framdriftsplan som del av søknaden. Dette kan imidlertid forutsette snarlig oppfølging fra statsforvalteren.
For de kommuner og IKS som uansett må bygge nye renseanlegg eller gjennomføre omfattende ombygginger av eksisterende, ber man statsforvalterne innenfor hele nedbørsfeltet til Oslofjorden om å vurdere krav om nitrogenfjerning.
