– Vann er kilden til liv, sa Mattilsynets representant i sin tale under åpningen av Hias VBA forrige uke, og foruten å levere trygt og godt drikkevann som sådan er det i tillegg forventet vekst, særlig syd i Mjøsregionen som det nye vannverket i Sandvika skal imøtekomme.
Kapasitet
Hedmarkingene har tatt godt i når det gjelder kapasiteten for det nye vannverket. Det nye anlegget er dimensjonert for å rekke ca 30 år fram i tid. Totalkostnaden for prosjektet er 440 millioner kroner, som inkluderer det 2.300 kvadratmeter store bygget, pumpestasjon for råvann fra Mjøsa og nye overføringsledninger til ledningsnettet til Hias. Med Mjøsa som kilde vil det aldri skorte på råvann, det årlige forbruket til vannverket tilsvarer ca 10 mm i vannnivå i Mjøsa!
Behovet for bedre vann har imidlertid vært der en stund, og Mattilsynet har vært pådriver i realiseringen. Det nye anlegget erstatter det gamle fra 1954, ved Furuberget i Hamar komune. Selv om anlegget ved Furuberget var godt vedlikeholdt og oppgradert underveis hadde det en svært enkel renseprosess. Økende utfordringer med kvaliteten på råvannet – selv om inntaket lå på 150 meters dyp 4 km km fra land – har presset fram det nye anlegget.
1 krone dagen
– Det beste som kan sies om anlegget ved Furuberget er at det var billig. Det var nedskrevet i 1994, og har deretter ikke belastet abonnentene med hverken renter eller avdrag. Med dette nye anlegget vil renter og avdrag innebære en økning i gebyrgrunnlaget på ca. 22 millioner kroner pr. år. Det betyr en økt kostnad på ca. 1 krone pr dag for hver de om ag 56.000 innbyggerne som får sitt drikkevann fra Hias, fortalte leder for Hias, Morten Finborud under åpningen.
Planleggingen av anlegget startet med et vedtak av styret i Hias i 2012, og ble så tatt inn i en felles Kommunedelplan for VA, som ble vedtatt enstemmig av de fire kommunestyrene i Hamar, Løten, Stange og Ringsaker. Det innebar at ledning mellom Hamar og Stange fikk økt kapasitet slik at anlegget i Vestbygda skulle kunne forsyne hele regionen. Med det nye vannverket har man to gode vannverk som leverer til samme nett. Det eneste som gjenstår er å bygge vanninntak ned til 250 meter. Man ser for seg å kunne gjenbruke ledningen som tidligere har fungert som inntaksledning til Hamar Vannbehandlingsanlegg.
Ønsker gjenbruk
– Foreløpig driver vi anlegget med grunnere inntaksdyp for råvann enn det endelige. Hvis vi får til å gjenbruke den fire kilometer lange ledningen som går til Hamar vannbehandlingsanlegg skal den legges ut til 250 meters dyp omtrent tre kilometer fra land i retning Helgøya som bli vårt nye inntakspunkt. Inntaket kommer innenfor grensa til Ringsaker kommune. Entreprenøren er i ferd med å starte heving av ledningen, så må vi finne ut om den kan gjenbrukes. Hvis ikke det går, så må vi kjøpe og legge ny, fortalte prosjektleder Målfrid Storfjell, som forklarte at det er stor vekt på den hygieniske sikkerheten i vannbehandlingen, som skal kunne håndtere en hvilken som helst råvannskvalitet.
Fra råvannspumpestasjonen, som er fjorten meter dyp, renner vannet inn fra Mjøsa til to kammer via inntaksledningen. Fra råvannspumpene i anlegget pumpes vannet videre opp til vannbehandlingsanlegget. Det tilsettes jernklorid før vannet ledes til tremediefilterene, som består av to linjer med 5 stk filter i hver linje. Kontinuerlig måling av fargetall er med og styrer doseringen av jernklorid.
Tre lag
Filterne er bygd opp med tre lag av ulike egenskaper. henholdsvis Filtralite, kvarts, og marmor og har et tverssnitt på 20 kvadrat. I bunnen sitter 1.290 spyledyser for returspyling. Det er strenge krav til toleranse ved montering av dysene. For å sikre at det ble riktig gjorde entreprenøren første hele montsasjen, så ble det gjort skanning, justeringer og skanning på nytt helt til man kunne konstatere at plasseringen var innenfor kravene.
Tilbakespyling styres enten med trykkfall eller mengde produsert vann, og skjer med både luft og vann der dysene sørger for jevn fordeling av luft og vann, slik at alt det avsatte slammet løftes ut. Etter spyling vil filterne falle lagvis riktig etter egenvekt og bruke noe tid på å sette seg, og dette produksjonsvannet går til avløp.
400 liter pr sekund
Spyleslammet fra filtreringen fortykkes med polymerer og det fortykkede slammet er planlagt levert til renseanlegget til Hias. Klarvann fra fortykking av slammet sendes til Mjøsa. Etter tremediefilteret ledes vannet til UV-desinfeksjon og klordosering med etterfølgende klorkontaktbasseng. Klorkontaktbassenget skal sikre tilstrekkelig oppholdstid for virkningen av klor før leveranse til forbruker.
Med en god renseeffekt, ca til fargetall 1-2 er det lite behov for tilsetting av klor for å komme opp til en mengde restklor som vil ligge på 0,05 mg pr liter. Vannbehandlingsanlegget er delt i to parallelle linjer hvor hver linje kan levere 200 liter i sekundet, som da er halvparten av dimensjonerende mengde totalt.
Fargetall 10
Med det endelige dybdeinntaket på 250 meters dyp regner man med et fargetall omkring 10 i det lange løp. For tiden har man noe høyere fargetall, som gjør at tilbakespyling og kjemikalieforbruk er noe høyere enn det på sikt kommer til å være. For tiden gjøres tilbakespyling etter 6000 kubikkmeter produsert vann. For tiden ligger produksjonen på ca 200 liter per sekund, noe som er ca halve kapasitet av anlegget. Det er noe tap av vann i anlegget og råvannspumpestasjonen er dimensjonert for en leveranse av 470 liter i sekundet for å ta høyde for dette.
Varmepumper
En varmepumpe montert på avløpsrenseanlegget til Hias sørger for oppvarming av bygningsmassen.
– Vi senker temperaturen på renset avløp med cirka fem grader. Vi bruker en kilowatt med strøm, og får igjen cirka fem kilowatt med varme, forklarer Thorbjørn Netteland, driftsleder hos Hias. Det er bygget et fjernvarmenett som varmer opp begge de store anleggene på området, avløpsrenseanlegget og det nye vannbehandlingsanlegget. I tillegg gir det undervarme til fotballbanen i nabolaget.
-Vi betaler bare en femtedel av det vi ville gjort om vi fyrte med bare strøm, sier Netteland.
Null uhell
Anlegget var forøvrig preget av svært god tilrettelegging for service og eventuelt annet framtidig arbeid, med traverskraner og svært god plass i lokalene. Under byggingen av anlegget har det forøvrig ikke vært noen skader på de som har utført arbeid.
Etter omvisning i anlegget ble det hele avsluttet med et spennende kulturinnslag der både Svanen av Grieg og O sole min ble framført av en lokal operasanger. Tankene vandret naturligvis til Mjøsas hvite svane, og mon tro om ikke det vakre vannverket gjør Skibladner rangen stridig, der det ligger perfekt i terrenget i gnistrende i lys teglsten.
