Oslo er inne i en usedvanlig tørkeperiode og byens befolkning oppfordres til å spare vann. Det er blitt stilt spørsmål om man ikke «bare» kan redusere vannføringen i Akerselva. Men Akerselva, som får sitt vann fra Maridalsvannet, er som befolkningen, også avhengig av vann og redusert vannføring vil få ytterligere konsekvenser for livet i elva. At hovedstaden har ikke har nok tilgang på drikkevann, kan dermed i siste instans gå ut over livet i Akerselva.
Den som har gått tur langs Akerselva mellom Nydalen og Frysja har kanskje lagt merke til at det er mye «grønske» i elva. «Grønsken» består i all hovedsak av ulike arter trådformede grønnalger, og noen kiselalger.
– Generelt kan vi si at det er normalt at det vokser alger i elver og bekker. Alger er viktig mat for bunndyr, som i sin tur spises av fisk. Men hvis det blir for mange alger, kan det føre til dårligere levekår for bunndyr og fisk. Vi vil altså gjerne ha alger – men ikke for mange av dem, sier Susi Schneider, seniorforsker i Norsk institutt for vannforskning (NIVA).
Det kan være flere grunner til at Akerselva fremstår i en annen vårdrakt enn den pleier. Kanskje er det like mye alger der hver vår, men at vi bare ikke pleier å se dem så godt? Vannstanden er usedvanlig lav nå for tiden, så en mulig forklaring er at bunnen er mer synlig enn den vanligvis er på denne tiden av året.
Eller kan et utslipp av næringssalter ha ført til at algene har vokst seg større enn i andre år? Det er en mulig forklaring, men oppstrøms Nydalen, der bildene ble tatt, er det ikke mange åpenbare kilder til næringssalter.
På Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sine hjemmesider ser vi at vannføringen i Akerselva har vært på rundt 1 m3/sekund siden midten av november. Dette skiller seg fra normalår, der vi vanligvis ser en vårflom på 10 til 15 m3/sekund over noen dager i løpet av april.
– Vårflommen renser elvebunnen, slik at algene som vokser der blir revet av. Elvebunnen blir nesten «skrapt» ren av flommen, og algeveksten må liksom begynne på nytt. Men vårflommen kom aldri i år, og av den grunn kunne algene bare fortsette å vokse, og danne store biomasser. Dette er nå synlig som «grønske» på bunnen av Akerselva, sier Schneider.
Elver og bekker trenger altså flommer iblant. Når flommene uteblir, trives vannplanter og alger som vokser på bunnen av elva ekstra godt. Økt vekst av vannplanter, for eksempel krypsiv, er et kjent fenomen i regulerte elver mange steder i Norge. Økt vekst av begroingsalger kan også være et resultat av manglende flom..
– Mer grønske er nok den første indikasjonen på at noe ikke er helt som det skal. Hvis dette skulle vare lenge, og hvis vannføringen i Akerselva må skrus enda lengre ned, vil det gå utover andre organismegrupper, slik som bunndyr og fisk. Det finnes mange grunner til hvorfor det er lurt å spare vann i den tørkeperioden vi nå er inne i, og én av dem er for å ta vare på livet i Akerselva, avslutter Schneider.
