VA-dagen ble i går arrangert på Clarion Gardermoen i regi av PAM Norge. Arrangementet har som mål å være et aktuelt faglig forum som tar for seg utfordringer og viktige spørsmål som VA-bransjen står ovenfor.
Ambisjonen er blant annet å utveksle erfaringer og dele gode metoder for trygge, vellykkede og samfunnsnyttige installasjoner innen vann og avløp. Metoden er å lage et program som samle de ulike involverte aktørene til både utvekslinger av kunnskap og diskusjon i plenum.
– Vi er her for å drøfte viktige spørsmål, og VA-dagen har som ambisjon å være et ledende, og forhåpentligvis årlig, fag-forum for bransjen, forkynte den engasjerte og erfarne VA-mannen Christen Ræstad, før han på sedvanlig vis loste tilhørerne gjennom et spennende program av bredt sammensatt spekter av forelesere.
Daglig leder Jari Johannson hos arrangøren PAM Norge ønsket velkommen og gikk gjennom programmet, som var preget av aktuelle generelle temaer som mange kommuner trolig kjenner seg igjen i, og som også berører mange i bransjen. Til sammen hadde arrangementet samlet i overkant av hundre personer.
Utfordringer
Gjennom fire bolker som hver ble rundet av med faglig diskusjon ble flere av de viktigste utfordringene VA-bransjen står overfor drøftet i plenum.
– Vi er alle i samme båt i denne bransjen, det er en konsevativ bransje, men vi skal gjøre hverandre bedre og lære av hverandre, skal vi komme framover bør alle ta padleåren fatt, sa Ræstad, som startet med å gjenoppfriske sin egen fortid som engasjert bransjemann, gjennom avisutklipp kunne han vise at dagens temaer var de samme som for drøye førti år siden.
Ræstad eksemplifiserte noen av dagens utfordringer i tettbebygde strøk ved å ta en sving innom London der man måtte grå 25 meter under asfalten for å finne plass til en ny vannledning. Et beslektet eksempel fra Norge er fler-rørs kulverten som ble lagt i Strandkaien i Bergen der kostanden til slutt ble på 250 000 kroner meteren. At Oslo i 1967 takket nei til å hente drikkevann fra Holsfjorden ble også nevnt som et eksempel på hvor viktig langsiktig planlegging kan være.
Ræstad kunne heller ikke skjule at han var misfornøyd med at en mulighetsstudie som kostet 4 millioner kroner etter hans oppfatning ikke maktet å oppfylle sitt formål, nemlig å se nærmere på de samfunnsøkonomiske sidene ved hvordan dagens VA-bransje fungerer. Det er nemlig dessverre ofte tredjepart som lider under mange på effektivitet i offentlige VA-prosjekter. Butikker, bedrifter, reiseliv og det sivile samfunn bli ofte påført store tap ved at prosjekter bruker lang tid på gjennomføring.
– Verdien av tid blir dessverre for lite tatt med i det store regnestykket, og her bør vi kunne særlig se NO-DIG metoder i et utvidet økonomisk perspektiv der samfunnskostnadene er med, sa Ræstad.
Samspill
Kjærsti Theodorsen, prosjektleder i Svendby Bygg Consult tok så for seg temaet verdibasert innkjøp som en metoder for å oppnå effektiv og målrettet konkurranse som har som mål å få leverandørene til å levere på byggherrens prosjektmål.
Metoden bidrar til å redusere byggherrens risiko og reduserer partenes ressursbruk til konkurransegjennomføring. Hun viste blant annet til et eksempel der Nannestad kommune ønsket fornyelse av en spillvannsledning der man takket være denne metoden lyktes å nå sine mål på kort tid og til en gunstig kostnad. I tillegg oppnådde man flere fordeler man ikke hadde regnet med, som bedre kumløsninger enn minimumskrav samt vesentlig bedring av fall i hele området enn hva ordinær prosjektering kunne ha gitt.
– Ved verdibasert innkjøp er det viktig med kommunikasjon med entreprenør og sjekke at muntlig og skriftlig forståelse stemmer overens. Før man signerer kontrakten er det naturligvis viktig å sjekke om leverandøren har forstått oppgaven. Her er kompetanse hos den utførende part veldig viktig. For de som vil prøve verdibasert innkjøp er det viktig å går grundig til verks på hvilke forventninger man har og være tydelig i sine beskrivelse av løsningen man vil ha og hva som er ønsket tidsramme. Det er også viktig med tillit og man må også våge å ta en viss risiko. Det er feilene man lærer av og det kan lønne seg å starte med mindre prosjekter og ha med ledelsen hele veien, det er også viktig å sette av nok tid for egen del, og ha med alle involverte i prosessen, fortalte hun. Det hører også med til erfaringene at ikke alle rådgivere er modne for å ta i bruk slike anskaffelsesformer.
Jus
Jørgen Aardalsbakke fra advokatfirmaet Grette gikk gjennom ulike kontraktformer, der målet blant annet er å optimalisere gjennomføringen når det gjelder kvalitet, hastighet og kostnader. Han var også tydelig på at god kommunikasjon er viktig og at målet hele tiden må være å utnytte mulighetene som finnes maksimalt.
– Tradisjonelt har det vært en standard konstellasjon at rådgiver representerer byggherre, eller at byggherre prosjekterer selv. Det gir en følelse av kontroll, men det betyr at man betrakter hverandre som motstandere. Det sikrer ikke nødvendigvis at man får det beste resultat. Et klassisk problem er at gnisningene på grunn av ulike oppfatninger av beskrivelse og utførelse. God kommunikasjon åpner for at entreprenør får en mulighet til å gjøre prosjektet så bra som mulig, og ikke bare gjør slavisk det som er beskrevet. Da forhindrer man også at at en feil beskrivelse står i fare for å medføre feil utførelse. Aardalsbakke viste også at gjennom gode kontrakter kan også entreprenør få et ansvar for å holde effektiviteten oppe og viste eksempler på konflikter der nettopp mangel på kommunikasjon kan ha store konsekvenser for oppdragsgiver og rådgiver.
Aardalsbakke gikk så gjennom bruk av totalentrepriser samt de ulike faser i et løp med samspillentrepriser og forklarte hvordan man kan oppnå gevinster og unngå konflikter gjennom nettopp denne metoden.
– Jo mer krevende prosjekt med flere uforutsette faktorer og forhold, desto større muligheter for å lykkes med å hente gevisnter. At man samarbeider hele veien, der både entreprenør og rådgiver diskuterer løsningen med oppdragsgiver er en god vaksine mot å mislykkes og gir robuste prosjekter, sa Aardalsbakke.
Tuneller
Sunna Zophoniasdottir fra anleggefirmaet Marti fortalte så om utfordringene ved å bygge tunneller, noe man for tiden gjør i forbindelse med ny vannledning til Skullerud for Oslo kommune. Her blir prosjektene generelt stadig større og mer komplekse, samtidig som det å bore i fjell alltid er utfordrene siden man må møte ukjente forhold.
– Når man åpner fjellet møter man steinmasser som som ingen kjenner og som har ligget i millioner av år uten å ha vært i dagens lys. Det kan være både hydrologiske og geologiske faktorer, som i svært stor grad påvirker hvor mye arbeid man må legge i tetting og forankring av fjellmasser, forklarte hun.
Derfor har man innført en type kontrakter med stykkpris på arbeid, som tar hensyn til hvor mange ganger man må gjenta de ulike operasjonene og prise prosjektet etter dette. Også når det gjelder involverte tredjeparter er også prosjektene ofte sammensatte, det kan være naboforhold, utfordringer med grunnvann, støy og vibrasjoner og andre interesser i nabolaget.
– Det mest kostbare man gjør er å ha folk plass med maskiner. Derfor er byggetid alltid nøkkelen til vellykkede prosjekter, understreker Sunna Zophoniasdottir fra anleggefirmaet Marti.
Fyllmasser
Et interessant arbeide som nylig er gjennomført er utvikling av en regnemodell for å se på hvilke CO2 gevinster man kan hente ved å bruke stedlige masser ved omfylling og overfylling av rør i grøfter. Arbeidet har vært gjort og ble presentert av Sigrid Bergseng Lakså og Morten Strøyer Andersen ved Norconsult.
Arbeidet er et oppdrag fra PAM der man har utviklet en modell som kan brukes til å kalkulere hvilke gevinster man kan oppnå både økonomisk og miljømessig ved en standardisert grøft på 1,8 meters dyp.
Man har tatt i bruk NGUs løsmassekart og sett på et utvalg grøfter av gitt lengde, med gitte transportavstader ved ulike steder for henting og levering av masser. Eksempler ved bruk av fiberduk ble også tatt med i beregningene, der man også tar i betraktning behovet for sortering av masser, transport og innkjøp av puk i ulik grad og utslipp forbundet med dette.
Beregninger i modellen viser klart at det er betydelige gevinser både i redusert utslipp og kostnader og modellen kan brukes til å gjøre beregninger i konkrete tilfeller. Det er videre planer om å utvikle modellen videre.
Mer vanlig
Geir Sogge Johnsen fra Basal kunne i sitt foredrag bekrefte at modellen som Norconsult har utviklet var interessant og at den bekrefter beregninger som er gjort ved Basal.
Johnsen viste til at det har blitt stadig vanligere å gjennomføre slike beregninger men at det innen beregninger av utslipp er en rekke mistolkninger og forenklinger ute og går, og at det er viktig å ha med seg hele bildet.
– Det er stor positivitet omkring dette, men det er viktig å ikke gå seg vill. At byggherre ber om full dokumentasjon er veien å gå, og at dette kan ta klimaperspektiver til et nytt nivå, sa Johnsen og viste til en Norsk Vann rapport fra 2001 som viser at det er store besparelser i å utnytte lokale masser, og med konkrete eksempler viste at man kunne komme med i utslipp fra 95 kg til 30 kg CO2 pr meter rør ved å bruke eksisterende masser i maksimal grad i omfylliing og i overfylling.
Johnsen kunne videre fortelle at flere kommuner allerede har begynt å praktisere gjenbruk, også betong og asfalt, men at det er like viktig å være nøye med å ikke overforbruk masser også at det er betydelige gevinster å hente der også.
Mange slags feil
Oddbjørn Andersen ved Bergen Vann fortalte så om ulike utfordringer som man har på selve utførelse av anleggsarbeid. Hr gikk han inn på vanlige avvik og feil som gjøres av enkelte entreprenører. Bergen Vann gjennomfører mange store og små VA-prosjekter i løpet av året. For 2021 var det 67 pågående prosjekter + mange ifm. ledningsfornyelse og fjellsikring. Andersen kom innpå hvilke områder det slurves på og hvilke tiltak man har satt igang for å forhindre at dette gjentar seg.
Særlig fundamentering av rørgater og stabilsiering av rør slik at de blir liggende i ro også etter komprimering er gjengangere. Av aktuelle tiltak man legger vekt på er å sikre at utførende har riktige kvalifikasjoner i alle ledd, at der gjøres hyppigere kontroll av utførelse, at man bruker interne byggeledere og at man stiller mer spesifikke krav til hvordan dokumentasjon legges fram, herunder også viktigheten at det gjøres innvendig filmopptak av rørene etter at de er stabilisert.
– Ledningseiere må generelt bli tøffere, stille spesifikke krav til utførende og følge dem opp forløpende. Her kan det virke som om det å ha egne byggeledere gir et sterkere eierskap.Andersen gikk så gjennom ulike krav til sluttdokumentasjon.
Digitale verktøy
Torstein Dalen fra rådgivningsselskapet Sweco presenterte videre hvordan hans selskap tar i bruk de digitale mulighetene som ligger i tiden og hvordan selskapet bruker dette i prosjekten, ikke minst a man selv utvikler egne verktøy. Nye metoder for visualisering overfor kunder og mer skreddersydde tjenester er her noe man tar i bruk
Dalen kom dessuten med en rekke betraktninger omkring VA-installasjoner og miljøegenskaper. Han pekte på at byggetid og materialbruk er overordnede kvaliteter ved installasjoner samt at liggetid for en installasjon ofte er langt kortere enn levetid. Derfor er langsiktig planlegging svært viktig for at man skal kunne høste verdiene av investeringene. VA-planer bør derfor ha lengre perspektiv og ta høyde for framtidige behov. Dalen viste også grelle eksempler på hvordan dette kan svikte i praksis blant annet at man både tre og fire og fem ganger legger rørforbindelser over samme strekning.
Dalen viste også at flytte på VA-installasjoner er svært kostbart siden det drar med seg en rekke andre kostnader. Et viktig grep bør dermed her være å regulere områder til viktige VA-anlegg, som ledninger pumpestasjoner, høydebassenger etc.
På spørsmål om det skal være kommune eller utbygger som bør ha de overordnede ansvaret for flomveier repliserte Dalen at dette bør være kommunens ansvar å styre, noe som blant annet Oslo kommune har praktisert. I forbindelse med debatten om rekruttering til VA-bransjen poengterte Dalen at dette med krav til kompetanse ved ansettelse ikke nødvendigvis trenger være alfa og omega. At man utvikler egne ansatte internt over tid er her et viktig grep, som både sikrer kompetanse og langvarige ansettelsesforhold.
– At arbeidsgiver har en plan for den enkelte er viktig, ikke minst for yngre medarbeidere, som ofte slutter i kommunale stillinger og søker seg til, sa Dalen.
Andre temaer som ble tatt for seg var hvilke utfordringer kommunene sliter med innen ledningsfornyelse, innovasjonsprosjekt i Drammen kommune innen bruk av rør-i-rør samt utfordringen som bransjen har når det gjelder rekruttering. Disse temaene vil bli presentert i egne artikler.
