Avløpsvann inneholder store mengder verdifulle ressurser som kan utvinnes og utnyttes. Det finnes allerede løsninger som kan sørge for at nærmest 100 % av ressursene kan føres tilbake til det naturlige kretsløpet, uten utslipp til miljø.
Men det krever en omlegging av systemene. Og et betydelig bidrag fra myndighetene.
– Dagens løsning med vannklosett og samlet transport av alt avløpsvann ble laget kun med formålet å frakte det hele ut i vannresipienten. Den gang var det greit å slippe det ut. Lenge har vi visst at rensing må til, noe vi fortsatt driver med – til store kostnader, CO2 utslipp, og fortsatt må fjorder og vassdrag avslutte jobben for oss, sier Petter Jenssen, professor emeritus med 40 års erfaring innen forskning på bærekraftige løsninger innen vann og avløp. Jenssen er gjennom NMBU engasjert i et EU-prosjekt som nettopp handler om å tilpasse moderne teknologi til framtidens avløpsrensing.
Ny teknologi
Nøkkelen til det grønne skiftet innen vann og avløp er ifølge Jenssen både å gjøre grunnleggende endringer på systemene og ta i bruk ny teknologi. Så snart som mulig bør man komme i gang med å teste ut de nye løsningene som finnes i større skala. Teknologien er på plass og systemene kommer til å fungere. Men for å få det opp og gå trengs det også offentlige gulrøtter.
– De siste årene har det foregått mye forskning og utprøving på området, ikke minst har det vært en spennende utvikling innen mindre biogassreaktorer. Toalettvannet (svartvannet) kan brukes direkte i gassproduksjon. I systemene vi har bygget og testet ut i småskala her ved NMBU har vi separat behandling av svartvannet fra studentboliger. Vi får ut både energi og gjødsel og CO2 som kan brukes i til å øke planteproduksjonen i drivhus. Et større pilotanlegg er bygget i Helsingborg, der man snart skal koble til 10 000 personer. Det fungerer i både forskning og i praksis, og de ulike strømmene kan brukes og gjenvinnes. Etter at gassen er tatt ut går resten til gjødsel, og en veldig næringsrik gjødsel, forteller Jenssen.
Må deles
Det foregår også utvikling på denne fronten på store renseanlegg i Norge, der særlig Veas og HIAS jobber med ambisiøse planer. Flere interkommunale anlegg ønsker å satse mer sirkulært og gjenvinne mer fosfor, men dagens system har begrensninger fordi alt avløpsvannet blir blandet og fortynnet av grunnvann og regnvann som trenger inn i de utette avløpsrørene. Dette skaper kjelleroversvømmelser og andre flomskader i byene.
– Det er bedre, på sikt, å komme dit at vi splitter svartvannet fra resten av avløpsvannet (gråvann), og behandler de to strømmene ulikt. Foruten å utløse et stort potensiale for å lage biogass, varme og gjødsel til landbruk fra svartvannet, åpner gjenbruk av gråvannet store muligheter. Store mengder varme kan gjenvinnes fra gråvannet og etter rensing kan vannet brukes om igjen lokalt, sier Jenssen.
– Ved å ta ut svartvannet vil vi, frigjøre kapasitet i dagens rørsystemer og renseanlegg. Dette kan redusere behov for umiddelbar oppgradering samtidig som det gir muligheter til i større grad å gjenvinne ressurser, men dette må skje over tid, understreker Jenssen.
Nye systemer
Spørsmålet blir da hvordan man skal begynne.
– Her må det tas noen viktige samfunnsmessige beslutninger. Å starte en massiv fornyelse og bruke milliarder på dagens rørnett og utvidelse av dagens renseanlegg er ikke bærekraftig. Tiden er moden for å sette inn støtet nå, investeringene må gjøres i framtidsrettede løsninger, sier Jenssen.
De nye løsningene vil naturligvis måtte leve side om side med eksisterende systemer i lang tid, men bruk av desentrale løsninger basert på kildeseparering gir mulighet til å komme i gang med utbyggingsprosjekter uten å vente på at kapasiteten på sentrale rør og renseanlegg økes. Foreløpige overslag viser at det kan være vesentlige økonomiske fordeler ved å bygge desentrale systemer, og å få på plass mindre anlegg av denne typen, for å høste erfaringer er ikke noe å vente med.
Gevinster i kø
Fordelene ved å ta det grønne grepet står formelig i kø: Det er betydelig energigevinst ved å lage biogass, slammet fra prosessen er fritt for fellingskjemikalier, noe som gir bedre gjødseleffekt i landbruket. I stedet for å bruke energi for å drive systemene ser det ut til at systemene kan drives med et energioverskudd.
– Biogass er en bærekraftig energikilde som kan ha mange anvendelser. Restslammet etter biogassen er i utgangspunktet god gjødsel og hvis råvaren er svartvann inneholder det lite tungmetaller, det er en ressurs landbruket og miljøet vil tjene på. Ikke minst fordi prisen på kunstgjødsel er høy og forventes å stige raskt. Slammet tilfører organisk materiale som vil bedre jordkvaliteten, og organisk basert gjødsel vil gi mindre utslipp til vassdrag enn hva kunstgjødsel gir. Man kan med fordel kombinere svartvann med organisk kjøkkenavfall i biogassproduksjon. I de etterfølgende prosessene der man lager gjødsel f.eks. struvit (magnesium-amonnium-fosfat) fjernes uønskete kjemikalier og medisinrester. Ved kildeseparering og gjenbruk av renset gråvann er det mulig å klare oss med bare 10 % av dagens vannbehov, noe som betyr at vi legger mindre beslag på vannressursene, understreker Jenssen.
Omstilling må til
I en omstillingsfase er det også viktig å gi kommunene tid og rom til å ta nye grep, samtidig som det øremerkes midler til å ta nye helhetlige grep.
– Her må vi heve ambisjonene og ikke bare vente på at EU skal komme med direktiver som vi skal kopiere av. Vi må sette oss egne ambisiøse mål. Den grønne omstillingen banker på døra til vann og avløp, og all erfaring viser at dersom myndighetene legger til rette for grønn teknologi, så vil de kommersielle kreftene respondere og komme opp med løsninger. Dette må inn i den nye avløpsforskriften og de kommunale planene der bruk av sirkulære løsninger bør premieres. Det er store ressurser i vann og avløp. Ressurser som samfunn og landbruket trenger for å drive mer bærekraftig, og ressurser som vi ikke lenger bør belaste miljøet med, sier Petter Jenssen.
I en tid med klimakrise og ufred i Europa og en varslet matvarekrise burde disse temaene stå sentralt på den politiske dagsordenen.
Les også: Unik avløpsbehandling åpner i Helsingborg
