Mange kommuner er opptatt av å reduserer fotavtrykket i anleggsvirksomheten. Her utgjør transport og innkjøp av masser i forbindelse med VA-arbeider en betydelig post både i miljøregnskapet og i det økonomiske. En måte å reduserer massebehovet og utgifter til flytting av masser er nettopp å legge til rette for gjenbruk.
– Tyve prosent av all lastebiltransport i Norge går til transport av byggeråstoff, der stein med ulike grader av bearbeiding er en tung post. Ved å planlegge og legge til rette for gjenbruk av masser er det mye å spare for kommunene og samfunnet i form av lavere installasjonskostnader, samt mindre miljøpåvirkning i form av reduserte CO2-utslipp, sier Håkon Killerud ved PAM Norge, leverandør av duktile støpejernsrør til vannforsyningen.
Nytt verktøy
For å legge til rette for mer gjenbruk av omfyllingsmasser til rørgrøfter har PAM Norge tatt opp den grønne hansken og engasjert Norconsult. Nå utarbeides et nytt verktøy som vil hjelpe rådgivere, kommuner og entreprenører i å foreta enkle beregninger av gevinstene med å benytte stedlige masser i rørgrøfter.
– Vår oppgave er å lage et verktøy som anslår klimamessige og økonomiske besparelser ved økt bruk av stedlige masser. Dette er et komplekst tema hvor mange vurderinger skal inn i modellen/verktøyet for hvert prosjekt – blant annet knyttet til hvordan grøftene skal se ut, hvordan de stedlige massene er etc. Vi har hatt inne både VA- og geotekniske ressurser for å kunne forenkle disse vurderingene og få en troverdig måte å regne på som viser den faktiske situasjonen, sier seniorrådgiver Morten Strøyer Andersen og miljørådgiver Sigrid Bergseng Lakså hos Norconsult.
Norsk Vann rapport
Arbeidet er en videreføring av en fagrapport «Omfyllingsmasser» nr 261 som ble utgitt av Norsk Vann i 2021. PAM Norge var med i styringsgruppen, og målet var å vurdere alternative sorteringer til bruk som omfyllingsmasser med bakgrunn i kvalitet, levetid og miljø.
Rapporten peker på at omfyllingsmasser i rørgrøfter som regel betår av pukk utvunnet fra fjell. Steinen som brukes, går gjennom mange knusetrinn og er en foredlet vare. Det er en ikke-fornybar kostbar ressurs som dessuten må kjøres fra pukkverk til grøft. I tillegg blir som regel massene man fjerner fra grøften, kjørt til et deponi.
– Fokuset på bærekraftig anleggsvirksomhet blir stadig større, og bruk av ombruks- og gjenbruksmasser er et av områdene det må fokuseres mer på framover. Vi har stor tro på at det kan benyttes betydelig mer ombruks- og gjenbruksmasser enn det gjøres i dag uten at dette trenger å gå utover kvaliteten, men det blir viktig å skaffe god dokumentasjon på egnethet og kvalitet på sluttresultat slik at man tar riktige beslutninger på hvilke masser man skal bruke hvor, sier Bjørn Z. Jacobsen, Seksjonssjef VA-Forvaltning i Stavanger kommune.
Flere grep
Ifølge Jacobsen er det beste man kan gjøre med tanke på utslipp fra anleggsvirksomhet er å redusere omfanget. En tenker da både på å fornye riktige ledninger på riktig tid, redusere omfanget av en grøft ved bruk av grøftefri fornying der det er egnet og å unngå utvidelse av grøften ved å velge optimale løsninger, for eksempel lettseparering av fellesavløp i stedet for den betydelig mer omfattende tradisjonelle separeringen.
– En viktig forutsetning for at et anlegg kan anses som bærekraftig er lang levetid og høy kvalitet. Dette innebærer at bruk av mer gjenbrukte eller ombrukte masser ikke må gå på bekostning av anleggets levetid eller kvalitet, understreker Jacobsen.
– Vårt arbeid skal først og fremst vise mulighetsrommet ved å bruke og gjenbruke masser i stedet for å kjøre inn nybrott pukk. Vi vil regne på et scenario med henholdsvis bare pukk i rørsonen, bare stedlige masser i rørsonen, samt pukk i fundamentet og stedlige masser i omfyllingen, forklarer rådgiverne i Norconsult.
VA-konferanse
Beregningene vil ta utgangspunkt i en «nullsituasjon», altså hva man har av klimautslipp i det enkelte prosjektet dersom man gjør som man alltid har gjort; man kjører bort stedlig masse og fyller på med pukk.
– Den endelige output-en er ikke klar, men vil være det til VA-konferansen, der vi skal presentere arbeidet, forklarer Strøyer Andersen.
Verktøyet vil visualisere og beregne forskjeller mellom å gjenbruke og ikke gjenbruke masser.
– Jeg er sikker på at dette blir viktig metodikk fordi det kan utløse et krav i entreprisene for alle som er opptatt av bærekraft. Om man eksempelvis bestemmer at det skal gjøres 40 prosent mer bærekraftig enn et «nullprosjekt» hvor man ikke gjør noe som helst, vil man kunne bruke vår beregningsmodell, forklarer Strøyer Andersen.
På banen
Markedssjef i PAM Norge, Håkon Killerud, er spent på fasiten av arbeidet. Han er ikke i tvil om at det vil gi store samfunnsmessige besparelser, både miljømessig og økonomisk, å gjenbruke oppgravde masser til å fylle rørgrøfter. Men det betinger at ledningseierne – kommunene og de interkommunale selskapene – kommer på banen.
– Mer gjenbruk vil gagne både vannbransjen, økonomien og innbyggerne i form av redusert trafikk, støv og støy. Og det vil være et viktig bidrag i å nå våre klimamål. Der det skal legges ett rør i grøft, bør hovedregelen alltid bør være at det gjøres en økonomisk og miljømessig vurdering knyttet til gjenbruk av de oppgravde massene. Dette må ses i sammenheng med valg av egnede rørmaterialer. Duktile støpejernsrør tåler disse forholdene svært godt. I en flerrørsgrøft er bildet noe mer komplisert på grunn av annen infrastruktur, men også her mulig å få til med riktige valg – og løsningene finnes, forteller Killerud.
