Tom Arild Karlsen er ingen nykommer innen VA-faget. Karlsen har kanskje bidratt til at Norge er landet i verden med flest meter undervannsledning per hode Den nye boken hans er en hyllest til de usynlige vannsystemene våre.
– Siden 1945 har det stadig foregått en innovasjon og utvikling av ledningsmaterialet polyetylen. Rørene har blitt sterkere uten at det har gått vesentlig på bekostning av fleksibiliteten. Dette har åpnet muligheten for nye tekniske løsninger, for eksempel ved å kombinere ledninger med styrte boringer i fjell og løsmasser, forklarer Karlsen.
Karlsen er sivilingeniør i VA-teknikk og jobber til daglig i COWI. Han startet karrieren i 1976 og har vært i fronten for at bedriften har blitt blant de fremste i landet på undervannsledninger for vann og avløp. Flere av ledningene til vannforsyning og avløp han prosjekterte på 70- og 80-tallet er fremdeles i bruk i dag.
Newtons formler
Boken består av 160 sider med 76 tabeller, 102 figurer og 112 formler, ifølge Karlsens hukommelse. Han er ikke redd for at boken gir bort for mye av kunnskap til konkurrenter.
– Jeg trøster meg med at Newton ikke holdt sine formler hemmelig heller.
Karlsen forteller at lang levetid for undervannsledningene også henger sammen bærekraften i et prosjekt, og at lang levetid er godt for både miljø og klima.
Der man før lagde ledninger med betongledd med en levetid på 70 – 100 år, kan nyere rør av typen SESU og SESU-XL ha en levetid på over 200 år. Grunnen er mangelen på metalliske forbindelser i rørkonstruksjonen.
– Slike rør er noe dyrere i anskaffelse, men dette oppveies i et samfunnsøkonomisk perspektiv av lengre levetid. Slik blir nåverdien i prosjektet lavere, forklarer han.
SESU-rørene benytter seg av sand fra tunge bergarter som olivin og barium i et lag mellom medierøret og et utvendig kapperør. På denne måten blir de tunge nok til at de ligger i ro på sjøbunnen.
Utfordringer med gamle og nye ledninger
Det er imidlertid også utfordringer med de nye SESU-rørene, som det må tas hensyn til, ifølge Karlsen.
– De er mindre stabile mot strømkrefter enn de gamle ledningene med betonglodd. De har et sirkulært tverrsnitt mens de gamle rørene stort sett har firkantede betonglodd med bedre friksjonsfaktor mot sjøbunnen hvis det kommer strøm og bølgekrefter.
Han understreker likevel at de nye undervannsledningene er fordelaktige på grunn av enklere logistikk, lenger levetid, større motstand mot eksterne belastninger, og bedre robusthet mot gnagskader.
– De nye rørtypene er også bra med tanke på at man kan lage borehull og trekke ledningene igjennom. Det kan man ikke med rør med påmonterte betongledd. Det gjør at de er egnet til bruk for eksempel i ømfintlige strandsoner, sier Karlsen.
Han håper nå at boka kan bidra til å samle bransjen mer om å lage bærekraftige og gode undervannsledninger for de neste 200 årene.
– Vi vil sikre undervannsanlegg med minimum 100 års levetid! Da må vi alle dra lasset sammen. En undervannslending er ikke bare en materialsak, men er avhengig av riktig prosjektering, dyktige sveisere og pålitelige entreprenører. Det er en skikkelig laginnsats.
Boken, som har fått tittelen «Undervannsledninger – utfordringer og løsningsmuligheter», skal gi matnyttig informasjon til alle som kan få bruk for den – enten det er byggherrer, planleggere, prosjekterende, produsenter, utførende eller kontrollerende.
Litt mer om boka:
- Der man før lagde ledninger med betongledd med en levetid på 70 – 100 år, kan nyere rør av typen SESU og SESU-XL ha en levetid på over 200 år. Grunnen er mangelen på metalliske forbindelser i rørkonstruksjonen.
- SESU-rørene benytter seg av sand fra tunge bergarter som olivin og barium i et lag mellom medierøret og et utvendig kapperør. På denne måten blir de tunge nok til at de ligger i ro på sjøbunnen.
- Karlsen jobber til daglig i COWI. Han startet karrieren i 1976 og har vært i fronten for at bedriften har blitt blant de fremste i landet på undervannsledninger for vann og avløp.
- SESU-rørene, som er mye brukt i dag, har likevel også utfordringer knyttet til seg: De er mindre stabile mot strømkrefter enn de gamle ledningene med betonglodd. De har et sirkulært tverrsnitt mens de gamle rørene stort sett har firkantede betonglodd med bedre friksjonsfaktor mot sjøbunnen hvis det kommer strøm og bølgekrefter.
- Fordeler med rørene er enklere logistikk, lenger levetid, større motstand mot eksterne belastninger, og bedre robusthet mot gnagskader.
- Man kan dessuten lage borehull og trekke ledningene igjennom. Det kan man ikke med rør med påmonterte betongledd. Det gjør at de er egnet til bruk for eksempel i ømfintlige strandsoner.
