Drammensregionen og i Hallingdal har kommunene tatt felles grep for å styrke oppfølgingen med spredte avløpsrenseanlegg. Øst i Viken jobbes det også for fullt med å styrke det faglige nettverket. Å finne fram til felles lokale forskrifter for mindre renseanlegg er på tapetet.
– I mange kommuner er oppfølging av spredt avløp et krevende ansvar, der mange føler det er vanskelig å få den fulle oversikten over alle anlegg. Vi merker imidlertid at det er vilje og interesse blant kommunene for å dette på plass, forteller Kristian Moseby, leder for Vannområde Øyeren, der 13 kommuner inngår. Retningslinjene for arbeidet til vannområdene er gitt i EU´s Vannrammedirektiv og Vannforskriften, og har som mål å bedre vannmiljøet i området.
Målrettet
Moseby får støtte fra Carina Rossebø Isdahl, Lars Kristian Selbekk, og Maria Ystrøm Bislingen som henholdsvis er ledere for vannområdene Morsa, Haldenvassdraget og Glomma Sør. De arbeider også dedikert med å følge opp, støtte og bistå kommunene innenfor sine vannområder, der kontroll med spredt avløp er en av de viktigste miljøoppgavene.
Både i Haldenvassdraget og i Vansjø-Hobølvassdraget har arbeidet foregått i flere år og med målrettet innsats har man klart å få bedre kontroll med små lokale utslipp. Det er oppnås gode resultater i vannmiljøet, det viser blant annet målinger av tilstanden i vassdrag. De siste årene har man sett vannkvaliteten i Vansjø-Hobølvassdraget snu til det bedre og i Haldenvassdraget har blant annet bunndyrfaunaen tatt seg opp.
– Vi vet at dette er viktig for vannmiljøet, og våre gode kollegaer jobber etter beste evne innenfor sine rammer, med å få oversikt over de mange renseanlegg som finnes, sier Selbekk, som kan fortelle at en viktig oppgave kommunene har bidratt til er å samle inn data på tilsyn av anlegg og analysere disse.
Tilsyn
Det er videre gjennomført mange tilsynsrunder, og man ser at flere av kommunene sliter med å opprettholde arbeidstrykket. Det er et sammensatt bilde av årsaker, men det som særlig stikker seg ut er kommunikasjon mellom slamtømming, service og kommunens ressurser. Her jobber kommunene nå med å samle informasjon og ordnet det i databaser.
– En av hovedutfordringene er at anleggene ikke følges opp optimalt og at det kan ta for lang tid mellom hver service, da kan slamtanken gå full eller en pumpe kan ha streiket. Det kan ta litt for lang tid mellom hver gang noen inspiserer, det skjer som regel ved planlagt tømming eller service, sier Moseby.
Nettopp volumet på slamlageret er ofte en nøkkelfaktor i bildet. Dersom det alltid hadde vært samsvar mellom tømmefrekvens og slamvolum ville man få en ordning som innen renovasjon. Det er nemlig ikke alltid samsvar mellom slamlager og slamproduksjon. Derfor er det for flere anleggstyper et gjentakende problem at lagervolum på slamtanken ikke er stort nok i forhold til tømmefrekvensene.
Flytter inn
I mange kommuner er det minimum en tømming i året, men det viser seg at tankene kan gå fulle før tømming skjer, med slamflukt og utslipp som resultat. Logistikken rundt ekstra tømming bør kunne håndteres av kommunene. Hvis anleggseier selv må bestille slambil for å tømme tanken, og betale for ekstra for dette, kan derfor føre til at man venter for lenge.
– Spesielt huskjøpere bør være obs på hva slags renseanlegg man har og hvor stort slamlageret er. Hvis man flytter inn i nytt hus med privat renseanlegg overtar man ansvaret for at man har en renseløsning som er dimensjonert for det antall personer som skal bo i huset. Det er jo ofte et ønske om kompakte og rimelige anlegg, hvis man ikke har et tilpasset slamlager kjøper man fort et problem, understreker Isdahl.
