VA-nettet er dynamisk, det repareres og vedlikeholdes, spyles og bygges ut. Men store deler av systemet er i mange kommuner av uviss alder og standard. Da det ble bygget og endret var det ikke alltid man tok seg tid til å lage tegninger.
Derfor er all ny dokumentasjon som kan hentes inn viktig. Det er nettopp god dokumentasjon som avgjør om man får igjen for innsatsen og pengene som til enhver tid blir lagt ned i reparasjoner, vedlikehold og utbygging.
– Det er mange som har befatning med VA-nettet. Det er veietater, planetater, utbyggere og de som spyler, rykker ut og reparerer. Min ambisjon er at alt som foregår skal bli registrert i et og samme system, enten det er en liten eller en stor sak. Men det er ikke lett å få all informasjonen inn i våre portaler, men det jobber vi med nå. Ikke minst kurser vi folk til å mestre systemene, forteller Uno Karlsen, driftsoperatør for ledningsnettet i Kristiansand Kommune, som VANytt fikk et intervju med under VA-Messene nylig.
Selv har Karlsen opplevd å komme på overtakelse av nyanlegg uten å få tegninger eller dokumentasjon.
– Da måtte jeg gå en runde med meg selv og ta en prat med våre sjefer. Etter samråd fant vi ut at vi ikke kunne overta anlegget før kartverket var ajourført. Det er ikke ofte det skjer, i hvert fall ikke nå lenger, etter at vi satte ned foten. Jeg sitter med en følelse at jeg ikke er alene om å oppleve lignende. Men dette handler også om de små informasjonene, når man er ute og gjør arbeid, spyler, skrur eller gjør inngrep. Alt man kan dokumentere av dette, ved siden av observasjoner er det viktig at man tar med seg og legger inn, gjerne med bilder. Dette grunnlaget som ligger i portalen gjør alt så mye lettere for den som skal vurdere tiltak, forteller Karlsen.
Karlsen ønsker seg ikke avvik eller småting som ikke er koblet sammen i nyanlegg.
– Vi skal jo drifte anlegget i mange tiår framover, uten gode tegninger og dokumentasjon på alt som er lagt ned av verdier og arbeid er det vanskelig å jobbe effektivt, og det medfører mye dobbeltarbeid. F.eks. ved veiarbeid, har vi gode data på hvor ofte det har vært lekkasjer eller behov for spyling? Vet vi at det er på tide å legge nytt når likevel veien skal vedlikeholdes? Vi skylder faktisk abonnentene at vi alltid tenker på å arbeide effektivt, sier Karlsen.
Dersom man ikke har gode nok kartverk der det er lagt inn ulike hendelser over tid blir det fort mye arbeid der man føler hele tiden å komme på etterskudd.
– Når man har vært ute og tatt synkehull etter lekkasjer et visst antall ganger, bør det komme opp på kartet for alle involverte og ikke minst de som legger planer over det som er gjort. Da må man ta en beslutning om å legge nytt, i stedet for å fortsette drive utallige reparasjoner og utrykninger. God dokumentasjon har derfor stor verdi. Egentlig kan man lese mangt ut av en god VA-portal, man kan på forhånd vite temmelig nøyaktig når et spjeld bør byttes, selv om det er tyve år til. Dessverre har vi ikke vært dyktige til å dokumenter alt det vi gjør, men vi er på god vei, sier Karlsen.
Det handler med andre ord om å følge med i tidens ånd og være mer digital, ta bilder, gjøre notater og rapportere.
– Det finnes allerede bestiller funksjoner i dagens kartsystemer for VA. Her kan man legge inn flere jobber etter hvert, og ta de samlet når beger er fullt, men det krever at alle er påpasselige med å registrere.
Karlsen opplever også til tide utfordringer når andre etater, som veiprosjekt avdeling eller planavdeling holder på med sine prosjekter.
– Vi ønsker å være med hele veien, slik at vi alltid vet hva vi sitter med. Derfor skal vi ha folk på plass som vedlikeholder kartene som får være med og følge opp prosjekter i regi av vei, eller ved utbygging av nye anlegg av et område. Det dukker dessuten alltid opp noe som ikke står på kartet, og for oss som skal jobbe med ledningsnettet er det viktig at det som ikke er i bruk lengre blir gravd opp, og at det som faktisk ligger i terrenget er helt identiske med tegningene vi har. Ved å være med på slike prosjekter som andre etater i kommunen er i gang med kan vi også bidra med innsikten vi har fra før. Det kan være svakheter eller behov for vedlikehold som ligger i kartet, om vi vet hva som foregår er det lettere for oss å koble oss på saken og ta vår del, når man likevel har maskiner i gang og folk er ute, sier Karlsen.
Målet er at alle skal ta i bruk de digitale løsningene som finnes, få inn registreringer av hendelser, dokumentere utført arbeid, og kvalitet på materialer på ledningsnett og kummer.
– Vi må komme oss vekk fra den digitale post-it verden vi har havnet i, og bruke fagsystemene vi har, avslutter en smilende Uno Karlseni Kristiansand kommune.
