I ti år har Hole kommune hatt sitt vannverk i drift. Det ligger ved bredden av Tyrifjorden og man bruker samme inntaksarrangement som det tidligere vannverket.
Det er ikke mye tilsyn som skal til, anlegget går av seg selv, men man er innom et par ganger i uka, bare for å sjekke at alt er som det skal. Det styres fra kommunens driftssentral på Helgelandsmoen, der avdelingen for teknisk drift har kontor og lager.
– Via driftskontrollen ser vi alt som er av nøkkeltall på vannverket, her kan vi styre pumper, endre ozondose, se trender og mengder og en del andre parametre ved anlegget. Vi har full kontroll, men vi må likevel innom en gang imellom for å lytte på pumper, kanskje trekke til en pakning og bare sjekke med egne øyne. Vi ser jo ikke alt fra driftskontrollen, understreker driftsansvarlig Roar Frydenberg, som var med i prosessen da anlegget ble valgt, og etterpå har hatt ansvaret for å følge det opp.
– Vårt første vannverk ble bygget i 1984. Det var basert på enkle, grove siler og desinfeksjon med UV. Da vi hadde behov for en oppgradering av det eksisterende vannverket det ble sett på flere løsninger. Tyrifjorden er en god vannkilde, med stabilt fargetall. For tiden ligger det på ca 18, mens det lå noe lavere, ca. på 16 i 1996, det er en trend at overflatevann får noe høyere fargetall etter hvert. Avrenning grunnet kraftigere nedbør er nok noe av årsaken, forteller Roar.
Det nye vannverket ble passert i tilknytning til det eksisterende vannverket og er bygget med redundans på alle komponenter. Vannet fra Tyrifjorden kommer inn i to sil kammer i det gamle vannverket, og vannstanden i silkamrene er lik vannstanden i Tyrifjorden. Første rensetrinn er en horisontal sil av kunststoff med maskevidde 0,04 mm i hvert av kamrene som fjerner større partikler fra vannet.
Råvannet pumpes så inn til det nye vannverket. Her blandes det inn ozongass i vannet før det fordeles til to kontakt-tanker. Kontakt-tankene sørger for at vannet eksponeres for ozongass i en tilstrekkelig lang tid. Ozon er en desinfiserende barriere. Videre går vannet gjennom fire parallelle biofiltre som er store tanker med Filtralite og aktivt kull øverst.
Etter biofiltrene går vannet til UV-anleggene, som er 2. desinfiserende barriere. Det er to UV anlegg, men bare et er i drift av gangen. Etter UV tilsettes vannglass for pH justering og korrosjonskontroll av ledningsnettet. Det er også lagt til rette for å tilsette klor. Deretter går det ferdigbehandlede vannet til to rentvanns basseng og et spylevannsbasseng. Vannet til spylevanns bassenget blir tatt ut i separat rør før tilsettingspunktet for vannglass og klor.
Fra rentvannbassengene går vannet til pumper som forsyner to trykksoner til fylling av høydebasseng, som videre forsyner kommunen med drikkevann.
Anlegget er i sin helhet lukket og utført i syrefast stål, av samme kvalitet og oppbygning som brukes innen næringsmiddelindustrien.
Siden anlegget ble satt i drift har man ikke hatt noen overraskelser, kun justering av parametere i prosessen.
– Anlegget går som en klokke, med fast fargetall på råvannet er det lite å justere på. Vi har en servicekontrakt med leverandør Sterner og utover det er det lite vi gjør, forklarer Roar.
Anlegget produserer ca 2000 kubikkmeter i døgnet. Det eneste man forbruker til selve driften er energien som skal til for å ta ut oksygen ra luft og videre generering til ozon, samt noe spylevann. Biofilterne må returspyles ca hver 40 dag og slammet som oppstår ved spylingen er naturlig biologisk materiale som går tilbake til Tyrifjorden. Det går med ca 40 kubikkmeter vann i selve spylingen, altså ca en kubikkmeter pr dag i gjennomsnitt. Spylingen bruker dermed en halv promille av selve vannproduksjonen. Det totale energiforbruket ligger på 0,91 kw/m3 (2021).
– Vannverket er lukket og renslig, vi har kun tilgang til rentvannsbassengene som er sikret med låste luker. En av grunnene til at vi valgte denne løsningen i stedet for kjemisk rensing er at det ikke produseres slam. Det er nemlig ikke avløpsledning til vannverket, så det ville ha dratt med seg mye kostnader, forklarer Roar.
Vann-nettet er koblet sammen med nabokommunen Ringerike, slik at man kan leverer vann til hverandre dersom det skulle oppstå en nødssituasjon.
– Det er mange måter å bygge vannverk på, men med det stabile råvannet og denne teknologien vil jeg si at vi har valgt en god løsning, forteller Roar Frydenberg i Hole kommune.
Prosessanlegget er levert av Sterner og kostet i 2011 ca. 8 mill.
(automasjon ikke medregnet.)
