Det er strenge krav om opprydding i avløpssektoren, med korte frister – rekker vi å planlegge for sirkulære avløpsløsninger? Dette er hovedspørsmålet for seminaret Norsk Vannforening arrangerer den 3. mars. I et av foredragene med tittel “Tid for Pardigmeskifte i VA-bransjen” vil Bjørn Vinnerås, professor ved Sveriges Landbruksundiversitet i Uppsala legge fram skisser på hva han regner med framtiden kan bringe.
Vinnerås ser for seg en bred utvikling av ulike løsninger som vil bli forsøkt, og vil dessuten legge fram en av de mer spenstige alternativene som kan komme i framtiden: Hvert bygg utstyres med et reservoar på tusen liter vann per beboer, da har man et utgangspunkt for å drive resirkulering av eget vann. Det blir den grønne grunnstenen i ethvert bygg.
– Jeg ser for meg at vannet i større grad vil bli filtrert og brukes på nytt. En viktig gevinst ved siden av vannsparing er at man også bruker energien om igjen. Det finnes i dag dusjsystemer som gjør dette ved å resirkulere vannet, det er faktisk mulig å dusje helt normalt ved å bruke fem liter vann. Jeg forestiller meg at dette skal kunne være mulig i et større system, i rommet er det gjort, så hvorfor ikke, verden er moden for et paradigmeskifte, sier Vinnerås, som vil gå dypere inn i dette temaet under sitt foredrag under seminaret “Eksempler på sirkulære avløpssystemer i Europa og Norge” 3. mars.
Et privat gjenvinningssystem kan ifølge Vinnerås bygges som et eller flere separate lukkede kretsløp, der det ene f.eks. tar hånd om gråvann, mens det andre tar hånd om toalettvannet, som kan gå i flere trinn. Men også separering av urin er interessant.
– Kildeseparering er et viktig grep, enten i en bolig eller i stor skala. Flere av de nye prosjektene i Sverige handler om separering. Urin isolert sett inneholder veldig mye nitrogen og er hovedbelastningen. Det er jo på grunn av nitrogenet at biofilter må tilsettes kostbart karbon. Uten urin i kloakken hadde alt vært enklere, nitrogen er dessuten vanskelig å gjenvinne fra sentrale anlegg. Nitrogen er derfor en god kandidat for gjenvinning gjennom kildesortering, og separering åpner for muligheter og store besparelser, sier Vinnerås.
En annen form for kildesortering er å holde gråvann fra dusj og vask separat fra toalett, slik man har lagt til rette for i et stort boområde i Sydhavnen i Helsingborg. Her har man satses stort med tre avfallsstrømmer ut fra boliger, matavfall, gråvann og toalettvann, og disse behandles separat og til mest mulig utnyttelse.
– Jeg synes det er et spenstig grep som VASyd her gjør, man tenker større og setter i system. Det finnes nok på kort sikt ingen enkel løsning som passer for alle, fordi det lagt mye investeringer i systemene. Å tenke gjenvinning i de større renseanleggene slik man gjør flere steder en god strategi, her er jo biogass-teknologi kommet langt og åpnet for verdiskapning, understreker Vinnerås, som synes Norge har vist en offensiv holdning de siste årene, blant annet ved å se på gjenvinning av fosfor.
For egen del har han forsøkt å se etter områder der det er enklest mulig å gjøre gjenvinning i praksis. Der det er mange toaletter på et sted er typisk offentlige toaletter, her har man mulighet til å samle inn større mengder jomfruelig materiale og bearbeide dette for gjenvinning.
– På Gotland har vi bygget et kretsløpsverk, der all urin tørkes og går inn i landbruket som gjødsel til korndyrking. Vi er i ferd med å skalere opp, og det produseres nå øl fra malt fra disse åkrene. Et viktig aspekt som ofte overses er at man blir mindre avhengig av å kjøpe inn både kunstgjødsel til landbruket og kjemikalier til rensing av avløpsvann. Det er en vin-vinn løsning, sier Vinnerås, som betegner situasjonen i Sverige som fragmentert innen gjenvinning og nyskaping.
– Det er stor forskjell på ambisjonsnivåene. Store deler av bransjen preges av 70-talls “end of pipe” løsninger der det er viktig at alle kobles til. Men det skjer også mye nytt. I Skåne har man allerede begynt å bruke utslippsvann fra avløpsrenseanlegg til ulike anvendelser, men ennå ikke drikkevann, men det er bare et spørsmål om tid før ringen sluttes, sier Vinnerås, som synes å se at noen av de viktigste drivkreftene i praksis er individer som sitter i ledelse og på mellomnivå i VA-bedriftene.
– Det er mange kreative individer som ser muligheter. Ofte er det slik at det er ildsjeler som driver utviklingen framover, gjerne folk på mellomnivå i organsisasjonene, men også fra enkelte toppsjefer med teknologisk bakgrunn, men det er litt for mye avhengig av enkeltpersoner, sier Vinnerås.
Generelt preges VA-bransjen i Sverige av bekymringene for havmiljøet, der EU strammer til og krever mindre utslipp av medlemslandene, her har Østersjøen store utfordringer med nitrogenutslipp. På globalt nivå ser man også at andelene hav med oksygensvikt er i økning.
Et annet nytt område som har skapt press på VA-bransjen og som kan være med å drive utviklingen er bekymringen for drikkevannskildene.
– I Sverige har vi en spesiell region i Mälardalen, der det ligger mange store byer, som både har utslipp til og drikkevann fra fjordene. I praksis betyr det at Stockholm har 5 % avløpsvann i sitt drikkevann. Med de nye målingene av antibiotika og legemidler i miljøet rykker realitetene nærmere. Mitt inntrykk er at jo mer man undersøker vannkildene, desto mer finner man, det er en urovekkende utvikling, men det jobbes med saken. Nettopp derfor tror Vinnerås at gjenvinning vil få større gjennomslag.
– Alle vet at jo at det er billigere å bygge ett anlegg til 100 000 mennesker enn å bygge 30 000 anlegg til tre personer, men når man blander mange kilder, blir det til slutt meget krevende å holde kontroll på kvaliteten, og gjenvinning blir mer krevende. Med kildesortering tar vi ressursen ved kilden. Det som kommer ut av kroppen inneholder ikke tungmetaller. Utslipp av antibiotika er også enklere å kontrollere dersom man f.eks. klarer å samle opp urin. Jeg husker godt en gammel dame som fikk mye skryt for hagen sin. Hemmeligheten viste seg å være at hun ga blomstene sin urin, den beste gjødselen som finnes, det er et tankekors, her er det mye upløyd mark, sier Bjørn Vinnerås, professor ved Sveriges Landbruksuniversitet i Uppsala.
