I Hallingdal har de fem kommunene Flå, Nesbyen, Gol, Hemsedal og Ål gått inn i et samarbeid om sine tjenester rettet mot saksbehandling av mindre og mellomstore avløpsanlegg. (kap. 12/13). Foruten å behandle søknader følger man opp og behandler merknader, samt koordinerer opprydding i spredt avløp. Målet er å sørge for at alle anlegg leverer etter utslippstillatelsen.
Medisinmann
Før 1972 var det ingen søknadsplikt for avløpsanlegg. I tiden etterpå var det som regel kommunelegen som bestemte hvor man kunne plassere et avløpsanlegg, da med fokus på å ikke forurense drikkevannskildene. Senere var det gjerne kommuneingeniøren som tok seg av undersøkelser av grunnforhold, gjorde beregninger og prosjektering.
I dag er det private aktører som på vegne av tiltakshaver, undersøker, prosjekterer og søker, mens kommunen er forurensningsmyndighet og som skal vurdere søknaden. I tillegg skal kommunen drive tilsyn med utslipp.
– Det har vært en del utfordringer med saksbehandlingen og oppfølgingen i tidligere år. Ofte dreide det seg om ordninger med prosentvise stillinger. En enkelt person som skulle bruke halve tiden på dette fikk ikke samme faglige tyngde, og risikerte å bli satt under press, både faglig, tidsmessig og personalmessig. Vi snakker også gjerne om hyttekommuner der det kan være politiske interesser involvert. Tenk deg også at saksbehandler i tillegg kjenner den som søker, det er så klart krevende å opprettholde en god saksbehandling, sier Glen Arvid Valstad, leder for Felleskontoret for avløpstilsyn og vannforvaltning i Hallingdal, som teller 4 stillingar på spredt avløp samt en stilling som vannområdekoordinator, totalt 5 stillinger.
Valstad kan fortelle at samarbeidet over kommunegrensene har gitt fulle stillinger og et godt fagmiljø med engasjerte medarbeidere, der man har en felles fortolkning av kravene som bør stilles, og er enige om hvordan krav og forskrifter skal tolkes i praksis og eventuelt tilpasses lokale forhold. Ved å ha et større, delt fagmiljø har man mulighet til å holde på kompetansen i forbindelse med at noen f.eks. skulle slutte i jobben.
Felles fortolkning
Samme forskift gjelder for alle, det er VA-miljøblad som styrer dette, men det er ingen hemmelighet at det tidligere ha vært noe varierende oppfatning av hvordan bladene skal leses, og dermed også hvordan sakene skal behandles.
– Ikke minst gjelder dette for krav til infiltrasjon. Her har det jo de senere år vært forsket og kartlagt varierende levetid ved ulike løsninger. I dag er det for eksempel vanlig å stille krav om pumpekum og trykksatt infiltrasjon. I forbindelse med tolkning av jorddata og geologi er det en fordel å ha et felles fagmiljø og kollegaer som en kan drøfte søknader med, forteller Valstad, som viser til at et har vært en rivende utvikling innen nye løsninger for rensing av avløpsvann, og ny teknologi dukker opp på markedet.
– Tidligere hadde vi kun informasjon som var relevant for tømminga, noe som var begrenset i forhold til å kontrollere alle gamle utslipp. Vår innsats vil nå rette seg mot alle som har private anlegg for å få oversikt og kontrollere tilstanden, og alle data vi kan samle inn som kan fortelle oss noe er derfor av interesse, forteller Valstad.
Målet er å hele tiden sikre god og likeverdig saksbehandling for alle som søker om utslipptillatelse.
– Ikke minst gjelder dette de som prosjekter anlegg og legger arbeid i både undersøkelser og dimensjonering. Det skal lønne seg å ta det faglige seriøst, slik at miljøkravene opprettholdes og miljøet ikke lider overlast, presiserer Valstad.
Opprydding
I de fem kommunene er det ca. 5000 mindre private avløpsanlegg som man nå fører tilsyn med. Det er en omfattende jobb å komme gjennom alle. Planen er å kontrollere alle anlegg gjennom fysisk tilsyn og/eller byggesaksarkiv innen 2033 i tråd med EUs vanndirektiv.
– Der vi foreløpig bare kartlegger et større område vil det ikke bli skrevet rapport og sendt ut i etterkant, men anlegg blir registrert/oppdatert i databasen vår. Varslet tilsyn med enkeltanlegg vil få ein rapport etter avslutta tilsyn. Når feil og mangler blir avdekket vil det kunne resultere i pålegg om utbedring, eller tilkopling til fellesanlegg. Mindre feil og manglar vil resultere i informasjonsbrev. Dersom alt er i orden vil anlegget bli registret som godkjent. Dersom vi under befaring oppdager noe som krever utbedring innan kort frist kan vi gjøre vedtak uten å varsle, forteller han.
Tilsynsarbeidet kommer til å skje kontinuerlig og planen er på sikt å ha full oversikt der eldre anlegg kan bli skifta ut/rehabilitert i tråd med gjeldende krav.
– Private avløpsanlegg har i fleire år blitt forsømt av fleire instansar og det kan virke litt overveldande når krava kjem. Det er ofte snakk om ein stor økonomisk kostnad. Dersom det er fleire hytter som ligger tett og alle får krav om utbetring vil det være naturleg å tenke felles løsning. Dette er ein del av planen om opprydding av spreidd avløpsanlegg. Felles anlegg gir ein sterkare økonomisk ryggrad som gjer vedlikehold og oppfølging enklare for både anleggseiger og tilsyn. Hytteområda i Hallingdal er under stor vekst og infrastrukturen må tilpasses deretter. Avløpsanlegga er ein viktig del av denne infrastrukturen. Vi blir stadig flere som bor tettare og rent og friskt drikkevatn og vassdrag er noko vi alle ønsker. Selv om Hallingdal er langt fra Oslofjorden er det nettopp det ytre miljø som vil tjene på at vi gjør oppgavene vi er satt til, avslutter Valstad.
