– Dette er en prosess som faktisk har tatt 22 år, og dere er med å sette krona på verket. Ved at vi kan omdanne Veas* til et konsern får vi på plass en moderne eierform. Dette handler også om hva vi ønsker å være for våre eiere, åpnet en engasjert leder for Veas, Ragnhild Borchgrevink, sin presentasjon av virksomheten samt hvilke planer og visjoner man har for de nærmeste årene.
Saken dreier seg rent formelt om at Veas gjøres om til aksjeselskap med datterselskaper. Dermed blir Veas AS et konsern med morselskapet Veas AS og datterselskaper Veas Selvkost AS (i praksis dagens renseanlegg, der hovedinntekten er avløpsgebyrene betalt av befolkningen) og to rent kommersielle selskaper: Veas Næringspark AS og Veas Marked AS.
Blir konsern
Overgangen til aksjeselskap vil uten tvil virke frigjørende i forhold til hvordan man skal investere og utvikle teknologi for å kunne skape merverdier av avløpsvann. Man har som de fleste vet allerede startet jakten på inntektskilder, og har som mål at virksomheten skal gå med overskudd innen 2040.
Mens Veas Selvkost skal drive med vannrensing og gå i balanse, selger Veas Marked AS allerede flytende biogass til transportsektoren, der blant annet bussene i Bergen går på flytende biogass herfra. Man har også lykkes med å gjenvinne gjødselråvare og man ser muligheter for å tjene penger på salg av CO2, et biprodukt av biogassproduksjonen, samt utvikle nye produkter til landbruket.
I løpet av de neste 4-6 årene skal Veas investere over én milliard kroner på omfattende rehabilitering og oppgradering av anlegget – noe som skal gjennomføres mens anlegget er i full drift. Borchgrevink kunne fortelle at det venter viktige beslutninger som eierne vil bli involvert i.
– Dette blir en god del jobb framover, også for dere i kommunene og for vårt nye styre. Det er ingen hvileputer her, sa hun muntert.
Borchgrevink understreket hvor viktig de menneskelige ressursene i bedriften er for oppdraget man har tatt på seg. Her har man en grunnleggende tro på god opplæring og personlig utvikling. Bedriften er i vekst og man har et stort spenn av kompetanse, fra lærlinger til folk med doktorgrad.
– Det kan vise seg at en doktorgradsstudie vi har vært med på, har vist seg å åpne spennende muligheter, kanskje et klima-kvante-sprang innen teknologi, sa hun.
Tre mål
Videre gikk hun gjennom visjon og strategi, der man har en klar plan om å gå fra selvkost til på sikt å bringe inntekter til eierne. Samtidig vil man sørge for å ikke ha uønskede utslipp til fjorden. Man ønsker også å være en god nabo i området, og kanskje skape et samfunn for grønn industri, der det vil bli attraktivt å bo omkring.
– Ingen andre renseanlegg i verden har en så ambisiøs målsetting. Den dagen prisen på boliger er høyere her enn ellers, ja da har vi lykkes, presiserte hun.
I løpet av 10 år har man klart å gjennomføre et kjempeløft, og viste til investeringer som har redusert utslippet av klimagasser med 40 %. Et viktig grep har blant annet vært å slutte med å bruke rågass til egen drift, og heller satse på salg av biogass til bruk i kjøretøyer. Dette foregår i egen virksomhet, siden dette dreier seg om aktiviteter utenom de lovpålagte.
– Skal man tenkte grønt må man gjøre det fra grunnen av. Blant annet store arbeidene innebærer sprengning og bruk av betong, her gjelder det å tenke grønt fra første stund, og dette har vært en viktig læringsprosess og et spennende arbeid, fortalte hun.
Etter syv års kontinuerlig ombygging og rehabilitering, oppnådde man rensekravene i 2020. Siden 2017 har man hatt ukentlig rapportering av renseresultater.
Feil forskrift
I tillegg til at man leverer fjernvarme og gass til kjøretøyer leverer man et jordprodukt til landbruket.
– Jordproduktene, som er kalket og hygienisert slam, har vært del av en sårbar verdikjede. I dag leveres slammet til kornbønder på Østlandet. Men gjødselvareforskriften, som regulerer dette er dessverre ikke sirkulær, den er lineær. Den gir ikke noe insentiv om å fjerne uønskede stoffer fra jorda slik at man kommer opp en kvalitetsklasse. Starter man med avløpsslam vil materialet alltid være definert som dette, enten du koker, steker eller braserer det. Vi har derfor bestemt oss for bygge om anlegget og dessuten etablere en kompostfabrikk i Indre Østfold. Her ser vi et mulig samarbeid om slam fra Bekkelaget RA og fra vannverk, her vil det skje en stor utvikling, forklarte hun.
En viktig del av framtidsgrepet har vært å sikre seg mer areal. I 2015 investerte man ved hjelp av tilskudd fra kommunene i 40 mål næringspark. Samtidig har man sikret seg dypvannskai og god veiforbindelse.
– I samarbeid med Asker kommune vil vi etablere nye virksomheter i en industripark i dette området utenfor fjellet, med virksomheter som vil gi synergier inn mot Veas, fortalte Ragnhild.
Formel 1
Borchgrevink gikk så gjennom situasjonen for Veas i dag. Når det gjelder bærekraftsmål har man særlig fokus på sirkulær drift, klimaendringer og livet i fjorden. I 2021 overholdt man både rensekravene til fosfor og nitrogen med gode marginer, og man gikk med et lite overskudd på selvkostdelen, som skyldes at man regnet med en del ekstra kostnader på grunn av koronasituasjonen. For inneværende år regner man med å gå i balanse.
– Det har vært et år med en del uforutsette tekniske problemer som vi har løst løpende, men vi har vært nødt til å kjøpe inn noe gass for å klare våre forpliktelser overfor kundene. For 2022 har vi mål om å klare nitrogenfjerningen like godt som i fjor men med lavere forbruk av kjemikalier. Dette anlegget er bygget for fart, det er som en formel 1 bil. Bakteriene i biotrinnet er i kontakt med vannet i ca 8 minutter og skal gjøre jobbe som et depot i et formel 1 løp! Det krever mye innsats å holde anlegget gående. Slik er det, kompakt, lite og med et veldig høyt kjemikalieforbruk. Det er det vi skal i gang med nå. Noen av kjemikaliene er verstinger når det gjelder klimagassutslipp, presiserte hun, derfor ønsker vi å redusere mengden eller bytte dem ut med andre, grønnere alternativer.
I 2022 skal man således finne ut av hvor mye man klarer å rense med dagens anlegg. Man setter snart i drift to nye rensehaller, som gir økt kapasitet, og man vil dermed kunne øke rensegraden.
Klima
– Vi renser i dag 72 % av nitrogenet med de hallene vi har. Vi mener imidlertid at vi kan komme opp på 80 %, dette tilsvarer en reduksjon på 300 tonn mindre utslipp til fjorden. Vi slipper altså ca. 1000 tonn nitrogen i året. De neste ti årene skal vi jobbe systematisk på det teknologiske området. Vi kommer til å kartlegge teknologi fra hele verden og jobbe vitenskapelig. Kan vi f.eks. temme mikroalger, slik at slipper algeoppblomstring i sjøen? Kan vi dyrke dem og ha dem på land? Det er en effektiv prosess siden de spiser nitrogen og fosfor. Eller må vi bygge flere haller? Her driver vi nøtteknekking som vi håper skal gjøre en forskjell, sa hun. Man jobber også med å utvikle flere kommersielle produkter. Allerede på første generalforsamling vil dette bli lagt fram.
Et område Veas også ser på er karbonfangst, i praksis å foredle kullsyre som filtreres ut fra biogassen man produserer og foredle den til næringsmiddel-kvalitet. I tillegg arbeider Veas med er reduksjon av lystgassutslipp fra jord.
*Vestfjordens Avløpsselskap
