Asker kommune har lenge hatt ambisjoner om å gjøre klimavennlige valg, og går nå ambisiøst til verks i sin streben etter å legge til rette for klimavennlige innkjøp innen VA. For tiden arbeider man etter fjerde generasjons klimaplan, som ble laget like etter sammenslåingen med Røyken og Hurum kommuner.
Utslippsfritt
Et overordnet mål er å redusere de samlede utslippene av klimagasser innenfor kommunes grenser med minst med 67 prosent innen 2030 (med referanse 2009). En god del av dette er naturligvis å hente innen utbygging og drift av vei, vann og avløp.
– Et viktig delmål som berører VA-bransjen er at våre byggeplasser skal være utslippsfrie innen 2025. Her har vi allerede tatt i bruk og trekker viktige erfaringer fra elektriske gravemaskiner. Nå tar vi dessuten tatt i bruk avløps rør basert på plantemateriale. Vi er dessuten i gang med et prøveprosjekt med batterisystemer i container, sammen med et energiselskap. Dette er eksempler på at vi jakter på grønne løsninger og inviterer næringslivet inn til å komme med forslag, i felles innovasjonsprosjekter for å finne og prøve ut nye alternativer. Vi ønsker å være en av de som bidrar til en omstilling, forteller miljørådgiver innen prosjekt og utvikling Jonas Vevatne til VANytt.
Indirekte utslipp
Foruten å redusere utslipp fra selve anleggsarbeidene er annet viktig grep å redusere de store indirekte utslippene av klimagasser som følger av kommunens anskaffelser av ulike varer. Dette dreier seg om utslipp fra produksjon og transport av varene man kjøper inn.
– Å kjøpe granitt fra Kina blir feil i forhold til våre ambisjoner. Det er klart at man fort møter økte kostnader, men den utfordringen er vi nødt til å ta. Vi må være med og etterspørre grønne, karbongjerrige og mer kortreiste alternativer, og se etter muligheter for ombruk av materialer. Hvis flere kommuner tenker slik, er vi alle med og bidrar til at volumet kommer opp og at leverandørene tør å satse på mer kortreiste miljøvennlige produkter. Det er ikke verre enn å definere at også transporten av f.eks. stein skal være inkludert i miljøsammenligning av produktene. Det er klart at man skal ha en viss grad av konkurranse, men særlig for naturstein slår transporten tungt inn, sier Vevatne.
Massebalanse
Et annet område med stor betydning for utslipp, er flytting av masser i forbindelse med veiarbeider og utbygging. Her forsøker man jobbe med bedre massebalanse og hvordan masser og materialer kan gjenvinnes. Her gjelder det å stille riktige krav ved innkjøp, men også se muligheter for synergier med andre prosjekter, og samarbeide med entreprenører og rådgivere som også søker etter muligheter for å redusere ressursbruk og utslipp.
– Vi vet jo at flytting av masser er energikrevende. Derfor det viktig at kommunen legger til rette for at entreprenørene kan få effektiv transport og eventuell mellomlagring, slik vi kan gjenbruke masser, som stein, asfalt og betong. Det som er morsomt å se er at når man prøver å se seg grundig omkring finnes det løsninger, sir Vevatne.
Kommunen har allerede innarbeidet flere miljøstandarder der krav til produksjonsprosessen og er dessuten en FutureBuilt-kommune og bygger forbildeprosjekter i tråd med dette. Asker har også bygget landets to første svanemerkede skoler.
Nye verktøy
Asker kommune forsøker også å gjøre livssyklusberegninger av vei- og anlegg- og byutvikling. Dette bearbeider alle innsatsfaktorer i et prosjekt, og man legger blant annet inn livsløpsdata (LCA) om ikke bare de ulike produktene som kan være aktuelle, men også opptak av CO2 i planter og vekster og frigivelse av CO2 som følge av inngrep i landskap og fjerning av vegetasjon. Dermed kan man på forhånd se hvor de største utslippene kan komme, og optimalisere løsningen i forhold til kostnader. Å spørre etter EPD (miljøproduktdeklarasjon) er blitt en fast rutine i denne forbindelse.
– Her kan vi faktisk se hvor utslippene er størst og hvor de rimeligste reduksjonene er å hente, dette har så klart en økonomisk side å ta hensyn til. Det viktigste i arbeidet med å få ned utslippet er å prøve nye løsninger. Vi kan ikke sitte passivt og vente på at de grønne løsningene kommer. En må heller ikke være redd for å gjøre feil. Hvis ikke er det en fare for at man ligger for langt bak i feltet, sier Vevatne, som også tenker at klimaegenskapene røper hvilken framtid produktene og løsningene har.
– De leverandørene og produsentene som kan produsere mer energi- og ressurseffektivt (dvs med lave utslipp), vil også vil være de framtidige vinnerne. Å bruke produkter som er skapt og produsert i regionen er også viktig av flere årsaker. Det er med og bygge kompetanse, teknologiutvikling og bidrar med verdier i samfunn som er robust for framtiden, avslutter Jonas Vevatne til VANytt.
