Ordførerne peker i sitt brev til Statsråd Espen Barth Eide, Klima- og miljødepartementet at det haster med tiltak og investeringer for å sikre en frisk Oslofjord for framtiden.
Det pekes på at Oslofjorden har enorm verdi for befolkningen og at fjordens marine miljø viser klare tegn på et økologisk sammenbrudd. Man har listet opp en rekke tiltak man mener må prioriteres:
– Statsforvalterne i Vestfold/Telemark, Viken og Innlandet må settes i stand til å gjennomføre et investeringsprogram for opprustning og nitrogenrensing i avløpssektoren på Østlandet. Parallelt med nødvendig pålegg til kommunene må det etableres en statlig tilskuddsordning tilsvarende 25% av investeringskostnadene som må til.
– Ny vannbesparende avløpsteknologi må stimuleres i nye utbygginger.
– Forbud mot tømming av båtkloakk i sjøen må vedtas senest i 2023 og staten må støtte kommunene med etablering av tømmestasjoner i båthavnene, slik at dette er på plass innen 2024.
– For å få bukt med bl.a. for omfattende høstpløying, mangel på grønne soner langs bekker og vassdrag og avrenning av næringssalter og leirmasser, må det tas i bruk forskrifter. Tilskuddene til miljøtiltak i jordbruket må økes.
– Arbeidet med etablering av bevaringssoner (jf. statsbudsjettet for 2022) må startes opp hos statsforvalterne i samarbeid med Fiskeridirektoratet, senest i 2023.
– Arbeidet med å få kommersiell tilgang på nedbrytbare fiskeredskaper, opprydding i taptfiskeredskap og annet marint avfall må videreføres.
– Forslagene til konkrete tiltakspunkter og anbefalinger i helhetlig plan for Oslofjorden følges opp.
Les også: Uenighet om utslippskrav
I brevet peker man på at forvaltning av Oslofjorden er kommet i skyggen av andre politiske saker. Man viser til et stort etterslep for å komme a jour med miljøinvesteringer i vann- og avløpssektoren, og i landbruket. Man understreker at vassdrag og kystområder er en svært viktig framtidsressurs og må prioriteres.
Folkets ønsker
I brevet nevnes de marine nasjonalparkene i Oslofjorden (Færder og Ytre Hvaler), som har bidratt til et sterkt miljøengasjement for fjorden i befolkningen. Parkene har også gitt opphav til store forskningsbaserte prosjekter for å styrke kunnskapsgrunnlaget for fjorden (bl.a. Frisk Oslofjord og Krafttak for kysttorsken).
Det folkelige engasjementet var også opphavet til Helhetlig plan for Oslofjorden. En samfunnsøkonomisk analyse fra 2019 (Helhetlig plan for Oslofjorden) anslår at fjorden samfunnsøkonomiske verdi kan være i overkant av 30 mrd. per år.
Man mener at den pådriverfunksjonen som nå etableres i Miljødirektoratet og hos berørte statsforvaltere er svært nødvendig. Dette må omfatte Vestfold/Telemark, Viken og Innlandet. Investeringsetterslep i avløpssektoren må rettes opp. Pålegg fra statsforvalterne om økt rensning må kombineres med en statlig tilskuddsordning. På 1980 og 90 tallet ble det investert mye i bygging av renseanlegg, men de aller fleste anleggene har ikke nitrogenrensing. Parallelt med pålegg fra fylkesmennene ga staten den gang et investeringstilskudd på 25 % av kostnaden. Det var viktig for å få fart på arbeidet.
Kommunene har i dag en rekke store utfordringer. For å motivere og for å få til en felles satsning på avløpssystemene de neste 5-10 årene, må staten etablere en øremerket tilskuddsordning for kommunene, i likhet med det som skjedde på 80 og 90 tallet. Parallelt med dette må Miljødirektoratet gi felles føringer for statsforvalternes rensepålegg til kommunene og næringslivet.
Landbruket
Det sies klart fra at Forskrifter må tas i bruk for bl.a. å få bukt med fortsatt for omfattende høstpløying og mangelfulle grønne buffersoner soner langs bekker og vassdrag. Tilskuddsordningene i jordbruket er for små sett i forhold til miljøutfordringene i sektoren. Hvis det ikke gjøres noe her, vil det bli vanskelig å få til forbedringer i Oslofjorden, tatt i betraktning at utslippene fra jordbruket er en enda større forurensningskilde enn kommunale utslipp.
I jordbruket har tiltak i svært stor grad vært basert på frivillighet, i motsetning til kommunene og industrien der tiltakene er gjennomført med pålegg etter forurensningsloven. Erfaringene med frivillighet er blandet og det har ikke vært stor framgang i arbeidet med å redusere forurensningene. Det er nå en utbredt oppfatning at man også i jordbruket må ta i bruk juridiske virkemidler.
Forbud mot tømming av båtkloakk i sjøen må vedtas senest i 2023 og staten må støtte kommunene med etablering av tømmestasjoner i båthavnene, slik at arbeidet er fullført innen 2024.
Vekst
Avløpsutfordringene rundt fjorden skyldes bl.a. befolkningsveksten. I dag finnes vannbesparende teknologi basert på vakuumtoaletter som langt på vei eliminerer utslipp av næringssalter til vann. Dette vil også på sikt kunne gi betydelig reduksjon i kommunens mest energi -forbrukende sektor. Vannbesparende teknologi er vel kjent i entreprenørbransjen og er allerede tatt i bruk. I cruiseskip har denne teknologien vært benyttet lenge. For nye utbygginger bør denne teknologien stimuleres, gjerne gjennom Helhetlig plan for Oslofjorden.
Det er stor enighet om at svekkelse av miljøtilstanden er en sentral forklaring på fiskens tilbakegang i Oslofjorden. Men nasjonal og internasjonal forskning har de senere årene blitt mer og mer tydelig på at overbeskatning av fiskeressursene også har spilt en sentral rolle.
De siste 15 årene har vi fått erfaring med at vernetiltak har gitt et sterkt oppsving i hummerbestanden i vernesonene og tilliggende områder. Dette er et viktig bidrag til å kunne fortsette dette høyt verdsatte fisket. Forskningen viser at dette ikke bare gjelder hummer. Det vitenskapelige grunnlaget for det såkalte Havpanelet, peker på at periodevis «hvile» fra beskatning er viktig for å gjenoppbygge fiskeressurser og robuste marine økosystemer.
