Om noen måneder har alle som tidligere ikke hadde en vannmåler, fått installert den nye digitale typen. Dermed er det blitt mulig å hente presise forbruksdata direkte, og kommunen kan dermed ta betalt etter vannforbruk. I gammel ordning kunne man velge, enten å betale etter målt forbruk eller etter boareal, noe som ikke krevde noen måler.
Under de tidligere takstene valgte de fleste med høyt vannforbruk å levere inn måleren og heller betale etter areal. Arealmetoden ga kommunen et faste tall å fakturere etter, noe som gjorde jobben enklere. De andre kunne rapportere inn avleste tall fra egen måler.
Heretter må de som liker å bruke mye vann betale for alt, fra første til siste liter. Med de nye takstene vil de som bor i store hus og bruker lite vann, kunne forvente en penere regning fra kommunen.
– En ting du sist sommer sjelden så var vannspredere som står dagen lang , den tiden er nok forbi, folk er blitt klar over det nye tariffsystemet, forteller Truls Bernsen i Sarpsborg kommune, som har ansvaret for utlevering av målere som skal monteres, og som har oversikt over alle vannmålere i kommunen på sin skjerm.
I desember la han ut på sin årlige langtur i alle kriker og kroker kommunen med en bil utstyr med antenne på taket og kunne på denne måten trådløst samle inn data fra de digitale målerne.
Foreløpig er dette eneste alternativ for å samle inn data, men man er åpen og interessert i nye løsninger som kan være rett rundt hjørnet i den digital tidsalder. Hvem vet, kanskje behovet for å måle strømforbruk gjennom døgnet kan bane vei, vannmåleren kan nemlig snakke med strømmåleren, men el-verkets priser for denne tjenesten har vært en utfordring. Men det finnes andre løsninger.
– Til sammen har vi nå fått på plass litt over 11 000 nye målere, det har vært hektiske perioder å følge opp rørleggere som monterer. Det er også betydelig byggeaktivitet i kommunen. Nå gjenstår bare et par-tre tusen målere før vi er ferdige med det verste. De som har gamle analoge målere som virker får beholde disse inntil videre, her vil avlesing skje på gamlemåten, forklarer Truls.
Da man vedtok å innføre digitale målere fikk kommunen forhandlet fram en god rammeavtale med et rørleggerfirma, som betyr at alle i kommunen får installasjonen til fast pris. Med den nye ordningen kommer et tillegg på leie av vannmåler, som for tiden er ca 26 kroner i måneden.
De nye måleren har batteri for femten års drift og har dessuten flere smarte egenskaper. Den registrerer om det er vann i den og i hvilken retning det beveger seg. Siden den lagrer data vil man kunne se om det har gått mye vann natterstid, og man kan varsle eier om at det kan være en lekkasje i bygget.
– Den vil også kunne registrere og huske vibrasjoner som stammer fra lekkasjer på en stikkledning eller et rør i gaten, forteller Berntsen som av egen interesse har rigget opp nye og gamle i serie og sammenlignet målingene.
Her har man simulert en liten lekkasje i et toalett, og målinger viser at de gamle analoge vannmålerne viser et mindre forbruk enn de nye digitale. De analoge er mekaniske og ved små mengder skal det litt kraft til å dra de i gang, mens de digitale måler alt.
– Vi ser at forbruket går nedover, før kunne vi være oppe i 26 000 kubikk i døgnet på det verste, nå er vi nede på 18 000 kubikk, det er en klar tendens. Når sant skal sies er en god del av dette også takket være effektiv og vellykket lekkasjesøking, her har vi dyktige folk som er ute dag og natt og jakter med avansert utstyr, forteller enhetsleder VA, Stein Solheim-Olsen.
Både de nye takstene og lekkasjesøking har dermed gitt kommunen besparelser i form av redusert behov for pumping av råvann fra Glomma til vannverket og dessuten mindre vannbehov gjennom trykkøkningsstasjoner i kommunen.
– Med de ekstreme energiprisene er det klart at mindre transport vil bidra mye på bunnlinja, her er vi glade for å ha vært i forkant, dermed kan vi holde kostnadene nede, sier Solheim-Olsen.
I forhold til behovet for en mulig utvidelse av vannverket, forpliktelser overfor nabokommuner om reservevann og tilstrekkelig vanntrykk til brannslokking er vannsparing med og bidrar til totalen.
Med bedre målinger vil man etterhvert kunne se nøyaktig hvor vannet som produseres tar veien og hvor mye som kommer fram. Alle bedriftskunder med betydelig forbruk har siden langt tid tilbake hatt vannmåler. Der det er borettslag og ikke er mulig å installere målere på den enkelte boenhet vil man tar betalt for felles forbruk, og overlate til borettslagene å fordele utgiftene på de enkelte beboere.
– Vi er tilfreds med å få dette på plass. Selv om vi har sonemålere på mange linjer er vi selvfølgelig interessert i å se hele bildet, helt inn på de ulike grenene, og hvor mye vann som til syvende og sist når fram, sier Solheim-Olsen.
En viktig oppgave er fornyelse av rørnettet både på drikkevannssiden og på avløpssiden. Her er rørnettet mange steder modent for utskifting men det arbeides langsiktig med fornyelse, noe som vil være med å redusere vannbehovet og gi mer konsentrert spillvann til det nye renseanlegget, som forøvrig er under prosjektering.
