Brevikbekken pumpestasjon i Sarpsborg har økende mengder overløp, samtidig som avløpsnettet oppstrøms har betydelige lekkasjer. Med beliggenhet midt i et område med kvikkleire er grunneier bekymret for utviklingen.
Pumpestasjonen er siste stopp før kommunens renseanlegg, men klarer ikke å håndtere de økende mengder kloakk og overvann som kommer. Dette fører til store oversvømmelser til en bekk som går gjennom et terreng preget av kvikkleire. Det lekker også store mengder kloakk ut i bekken oppstrøms pumpestasjonen. Nå etterlyser grunneier handling fra kommunen.
Grunneier Øyvind Akselsen har ved flere anledninger sendt meldinger til kommunen der han pekte på faren for erosjon og følgene av vedvarende ukontrollert flom i en bekk i et kvikkleireutsatt område.
I perioder med mye nedbør klarer ikke pumpestasjonen i Brevikbekken å ta unna kloakken som kommer gjennom nettet, og bekken flommer langt over normalt nivå. Tydelige bevis på hvor høyt bekken til tider flommer er kondomer, filler, tøy og papir som henger godt over bakken i og kratt. Pynten forteller også tydelig at det er kommunens urensede kloakk fra Brevik og Tunejordet som står bak flommen. I slike perioder går kloakken ut i Glomma, og tar dermed veien utenom renseanlegget på Alvim.
– Jeg synes ikke det er greit at kommunen slipper ut så mye kloakk i Brevikbekken. Det ligger rester etter utslippene både på oversiden og nedsiden av pumpestasjonen. Det viser at utslippene av urenset kloakk ikke bare kommer gjennom overløp fra pumpestasjonen, men også fra Brevik og Tunejordet. Kommunen svarer med at det vil bli bedre når de skiller overvannet fra kloakken, men det vil føre til at bekken vil bli tilført mye mer overvann og det er ikke greit uten at kantene i bekken sikres og det blir renset opp i bekken som er i ferd med å gro igjen. Området er merket blodrødt for kvikkleire, og jeg synes det er passivt av kommunen å ikke ha en plan for sikring av bekken, uttaler Akselsen til lokalavisen Sarpsborg Arbeiderblad.
Grunneier synes kommunen må gjøre tiltak eller at bekken må rustes opp til å takle de økte vannmengdene. For eksempel ved at det legges erosjonhindre og muligens en fangdam og vegetasjonssone der vannet bremses og renses gjennom vannplanter.
– Bekken har i dag ikke kapasitet til å ta imot de økte vannmengdene, påpeker Akselsen, som har spurt kommunen om en har oversikt over hvor mye kloakk som blir sluppet urenset ut i bekken og dermed videre til Alvimdammen. Først etter flere henvendelser har kommunen gitt svar.
Akselsen var ikke tilfreds med de første svarene han fikk fra kommunen på bekymringsmeldingen, blant annet fikk han ikke svar på hvor mye kloakk som ble sluppet ut i Brevikbekken som deretter gikk over i Alvimdammen og Glomma. Etter at saken har florert i lokalavisa har han fått et langt mer utfyllende svar. Svaret gir grunn for større bekymring.
Virksomhetsleder for vann og avløp i kommunen, Stein Solheim Olsen, sier til Sarpsborg Arbeiderblad at de er klar over situasjonen i Brevikbekken og Alvimdammen nedenfor.
– Når det kommer kraftig regnvær blir avløpsledningene fulle og kloakken må slippes ut i overløp til for eksempel Brevikbekken. Men dette er ikke spesielt for Brevikbekken. Det skjer i en rekke andre bekker i Sarpsborg. Der det går en bekk blir det også ledet overløp. Det er heller ikke noe spesielt for Sarpsborg, slik er det stort sett over hele landet Avløpssystemet er ikke konstruert for å håndtere store nedbørsmengder som kommer på kort tid. Derfor må vi ha overløp der kloakken slippes ut. 15–20 prosent av det som går i avløpsledningene – kloakk, regnvann og annet fremmedvann – blir sluppet ut i overløp. Til renseanlegget på Alvim kom det i 2020 ca. 10 millioner kubikkmeter væske. Det som ble sluppet ut i overløp utgjorde rundt 1,6 millioner kubikkmeter. Veldig mye av det er regnvann, men vi må redusere det som slippes ut i overløp, sier Solheim Olsen til lokalavisa.
De siste fire årene har ifølge kommunen mengden med kloakk fra pumpehuset i Brevikbekken til renseanlegget på Alvim økt betraktelig fra 1,2 millioner kubikkmeter i 2016 til 1,5 millioner kubikkmeter i 2020. Det indikerer at det er mer av kloakken som går til renseanlegget og det ser ut som at tiltakene fungerer. Men at kommunen legger nye ledninger løser ikke utfordringene alene. Hver enkelt husstand og hvert enkelt næringsbygg må skille overvannet fra avløpet på sine stikkledninger før vi får effekten – og det tar tid for det må huseierne bekoste selv. Vi skal ikke ha det slik det er i dag. Det er ikke heldig, vi jobber for å rette på det, men jeg kan ikke si når situasjonen blir bedre – og det tar lengre tid enn vi ønsker, sier Solheim Olsen.
Kommunens tall viser at Akselsens antagelser om at utslippene av urenset kloakk til bekken har økt betydelig de siste årene. Fra pumpestasjonen ved Brevikbekken ble det i 2017 sluppet ut 52 timer med urenset kloakk. Dette hadde steget til 162 timer i 2020. Dette er såkalt overløp – det vil si at kloakken slippes urenset ut i bekken når avløpsrørene går fulle.
– Men dette er bare tallene for nedsiden av pumpestasjonen. Papirrester fra toaletter, brukte kondomer og andre rester fra urenset kloakk henger høyt på greinene i trærne på oversiden av pumpestasjonen. Det viser at det også her kommer store mengder med urenset kloakk i perioder, og for disse utslippene har ikke kommunen noen tall å vise til, sier Akselsen til VANytt.
