Historiker Merete Røskaft og professor emeritus Per Østby er forfatterne av boka “Byens vann” som forteller Trondheims vann- og avløpshistorie. Her tas vi helt tilbake til middelalderen og fram til det siste året da Trondheim ble kåret til Årets bedre VANN- kommune.
Både drikkevann og spillvann var noe annet for to hundre år siden enn i dag. Det er en lang vei fra de første enkle vannverkene og avløpsløsningene til dagens automatiserte og gjennomregulerte vann- og avløpssystemer. I boka har forfatterne skrevet om det rene og det skitne vannet, men de har også kommet under huden på livet i byen over en lang tidsperiode.
Merete Røskaft har jobbet mest med den eldste historien. Under lanseringen av boken
fortalte hun blant annet om åpningen av byens første vannverk i Ilavassdraget i 1777.
– Fra dammen og ned til byen løp det ledninger av uthulete furustokker som var bundet sammen med metallkrager. Det var stor festivitas rundt åpningen. En høytidelig prosesjon gikk fra Skansen til vannkummen på Torvet. Vannposten ble åpnet til lyden av trompeter og skudd fra kanonene på Kristiansten festning!
Per Østby har konsentrert seg mer om den nyere tiden. Kravene til drikkevannet har endret seg mye siden den første vannposten ble åpnet, og etter hvert ble både farge og bakterier satt under lupen. Hvordan vi blir kvitt det skitne vannet, har også endret seg mye.
– I 1918 ble det etablert et kommunalt selskap for renovasjon. Latrinespann ble leid ut for husholdningenes avføring. Denne ble samlet inn, blandet med torv og gjort om til humus som ble tørket og solgt som jordforbedring. Det ble også innført en form for kildesortering. Matavfall ble samlet inn, kokt og gitt som mat til anleggets griser på Sluppen gård, forteller Østby.
Vannpost på Torvet: Avfotografert akvarell malt av Christense Henriette Geelmuyden, som viser Torvet fra krysset Munkegata og Kongens gate med folkeliv, soldater som marsjerer og vannposten. (NTNU Universitetsbiblioteket)
