Skuebrød: Tromsø kommune utlyste for et år siden et anbud der man tydeligvis ønsket å pynte på sitt klimaregnskap. Byggeplassene skulle kaste grønn glans over en kommune som etterhvert har fått et frynsete rykte på andre områder. Kommunen stilte høye miljøkrav på grave- og anleggstjenester i forbindelse med at en stor rammeavtale for grave- og anleggstjenester skulle ut på anbud. I pakka lå å sikre hurtig utbedring av grøntareal, veiareal og beredskap ved vann- og avløpsarbeid. Det gjaldt utbedring og bygging av fortau, bytting av stikkrenner, grøfting, samt vedlikehold og oppgradering ved grøntanlegg, parker og friluftsområder.
Umulig
Problemet var imidlertid at det kommunen ønsket seg ikke var mulig å levere. Ingen klarte å oppfylle kommunens krav. Anbudet måtte avlyses. Kommunen krevde nest beste kategori både for lastebiler, kjøretøy, gravemaskiner og andre maskiner. Lastebilene skulle holde «Euroklasse V», mens gravemaskinene skulle ha «Euro Steg 4». Problemet var de minste maskinene. Det viste seg umulig å få kjøpt inn kategorien kommunen krevde. Ingen kunne levere til kommunens krav.
– Nå må kommunen begynne å spørre seg hva som er realistisk. Når alle som deltar i anbudet blir avvist på grunn av dette, så tyder det på at man har bomma, uttalte regionsjef Nord i Maskinentreprenørenes Forbund(MEF), Martin Grønnslett til avisa Nordlys i etterkant av fadesen.
Historien fra Tromsø står ikke alene. Flere entreprenører forteller at det foregår mye rart på anleggsplassene. En klassiker er at man bruker elektriske gravemaskiner, som imidlertid erdrevet av dieselaggregat, som står plassert utenfor selve anleggsområdet.
– Aggregatene har store utslipp, de er ikke i nærheten av kravene som stilles til maskinene, dette er bare tull, og driver både kostnadene og utslippene oppover, det blir en vits, sier en prosjektleder i et stort entreprenørfirma til VANytt.
Dårlig løsning
Entreprenørene vet dessuten godt at elektriske gravemaskiner koster det dobbelte og må lades etter en halv arbeidsdag. Skal man kjøre på strøm er det i mange tilfeller nødvendig å ha en person til stede som vokter over ledningen.
– Det er til tider også store utfordringer å skaffe strøm, siden det som regel ikke finnes infrastruktur på de stedene man skal arbeide. Merarbeidet driver kostnadene oppover, mens i det store bildet har EU- krav drevet utslippene nedover i en årrekke: På store dieseldrevne maskiner er det allerede svært strenge krav til utslipp, uttaler prosjektlederen.
Hos MEF kjenner man til historiene som florerer og ser mye av de samme konturene av bildet som tegnes.
– Våre medlemmer opplever at det til tider er ensidige fokus på maskiner og ønske om elektrifisering, men et prosjekt inneholder så mye mer, sier Fredrik Tronhuus ved MEF til VANytt.
Biodiesel
Tronhuus peker på at særlig bruk av biodiesel kan kutte utslipp og at MEF kan melde at bruken av fossilfritt er økende blant medlemmene.
– Den konvensjonelle driften utgjør 99 pst av maskinparken. En god vei for utslippskutt er bruk av biodiesel. Jeg har ikke hørt om moderne maskiner som ikke kan gå på HVO100, et drivstoff laget av avfall, og som reduserer CO2-utslippene med 80-90%. Biodiesel er imidlertid betydelig mer kostbart enn tradisjonelt. En utfordring er derfor å få betalt for det. Skal dette gode klimatiltaket bli gjennomført må det inn i kontraktene fra byggherre og som en bunnsville. Biodiesel er en effektiv og målbar måte å redusere utslippene på. Med rett biodiesel er 75-90 pst av utslippene av klimagasser borte, litt avhengig av hvilken type man går for. Altså 30 pst-poeng høyere kutt enn Norges forpliktelser overfor EU… Det er da noe, for å si det forsiktig. I tillegg er det jo et bærekraftsperspektiv å bruke den maskinparken vi faktisk har, understreker Tronhuus.
Masser
Å planlegge for rasjonell forflytning av masser er gir også enorme gevinster i redusert utslipp av klimagass. Å ha deponier i nærheten og legge til rette for minimal transport gir store gevinster. Massetransport er en lavthengende frukt.
– Det er enkelt å kreve Steg 4 på en graver, men det betyr langt mer når lastebiler må kjøre milevis for å deponere masser. Her må kommunene regulere områder til midlertidig lagring av rene masser, og konsulentene må legge gode planer. Utfordringen skyldes i all hovedsak at regulering av arealer ikke prioriteres av kommunen, noe som igjen henger sammen med at lagring av masser er politisk lite ønskelig på grunn av motstand fra naboer og pressgrupper. Man bør se hver enkelt anleggsjobb for seg, hvilken energiløsning som passer best for jobben og er mest effektiv for å nå klimamålene. Det er forskjell på VA, sykkelvei og motorvei. En løsning kan passe for en jobb ett sted men ikke de andre. Masser flyttes i dag med dieseldrevne lastebiler, biler som kan gå med biodiesel eller til og med karbonnøytral biogass. Vårt syn er at de kravene byggherre og myndigheter stiller er mulige å levere på og er lønnsomme for entreprenørene. Elektrifisering er fortsatt i en veldig tidlig fase, nærmest på utviklingsstadiet. Det er for tidlig å felle noen endelig dom, mye erfaring skal bygges – både når det gjelder produksjon på anlegg og på maskinsiden. Vi kommer med et klimanotat rett over jul, hvor vi peker på biodiesel som en trygg og farbar vei som kutter utslipp på mellomlang sikt og allikevel ivaretar prishensyn, sier Tronhuus.
