Nylig kunne Vassdragsforbundet rapportere om enkelte endringer i økologisk tilstand for norges største innsjø, der oppblomstringer av blågrønnbakterier de siste tre årene kan indikere et langsiktig fall i vannkvaliteten, ved siden av å ha sammenheng med økte temperaturer i overflaten. Det meldes også om en svak økning i utslipp av fosfor fra tilførselselvene.
Siden Mjøsa både er kilde for vannverk og mottaker av kommunalt avløp er tilstanden av stor betydning og Vassdragsforbundets overvåking gir første linjes informasjon om dette.
Ringsaker
– Mjøsas helsetilstand er naturligvis av stor av betydning for hvilken rensegrad vil må legge oss på enten det gjelder drikkevanns- eller avløpsrensing. Vi følger utviklingen nøye, men er ikke sikre på om de siste oppblomstringene er innenfor det som må regnes som standard avvik, det vil kun tiden vise, sier Svein Redvald Ekre, avdelingsleder for vannverk og renseanlegg ved Ringsaker kommune.
Ekre har de siste ti årene ikke sett noen vesentlige endringer i vannkvaliteten, og særlig da mengden fosfor i de prøvene man jevnlig tar av inntaksvannet på Moelv, ved 70 meters dyp.
– Situasjonen er stabil, de som har overrasket oss er at vi finner E. coli på 290 meters dyp, i inntaket på Nes, men det viser vel bare at Mjøsa er en sjø som brukes, og at vanndyp ikke representerer noen hygienisk barriere, slik man trodde i tidligere tider. Ved Moelv ser vi naturligvis at vannkvaliteten i større grad er påvirket av årstidene, med nedbør, snøsmelting og flom, nord for brua er Mjøsa som kjent temmelig grunn, men vi kan faktiske heller ikke her se noen negativ trend de siste ti år, forteller Ekre.
Hamar
På Hamar har Hias de siste fem årene sett at vannkvaliteten på råvannet har dalt noe.
– Det vi ser er at det forekommer hyppigere og lengre perioder med redusert kvalitet på råvannet enn vi tidligere har sett, men dette kan være innenfor naturlig variasjon. De årene da det er flom eller store/lange regnskyll ser vi at nettopp dette påvirker kvaliteten, forteller Mai Riise, vann- og avløpssjef ved Hias.
En av konsekvensene av den endrede tilstanden i råvannet har vært et større behov for kloring i perioder.
– Når det er dårligere kvalitet på råvannet har vi tidvis måttet øke klordoseringen for å oppnå tilstrekkelig sikkert drikkevann til befolkningen. En konsekvens av dette har vært enkelte perioder med antydning til smak av klor og tidvis øket farge på drikkevannet, forteller Riise, som legger til at man nå er i ferd med å bygge nytt vannverk. Da vil man ta i bruk renseprosesser som i større grad er istand til å takle svingninger i kvaliteten på råvannet.
– Dette problemet vil bli redusert når vi setter vårt nye vannbehandlingsanlegg i drift i 2022, der vi kommer til å ha fullrensing, avslutter Mai Riise, vann- og avløpssjef ved Hias på Hamar.
