Ved renseanlegget i Margretelund utenfor Stockholm tester Roslagsvatten sammen med miljøteknologiselskapet C-Green og IVL Svenska Miljøinstitutet en ny metode for å håndtere avløpsslam.
– Dagens slamhåndtering styres fra et deponering fremfor avfall-til-ressurs-perspektiv. Men kravene til godkjent slamhåndtering vil etter all sannsynlighet bli skjerpet i fremtiden, samtidig som bærekraftig håndtering av avløpsslam vil være en viktig sak i et sirkulært samfunn, sier Christian Baresel, forsker ved IVL Svenska Miljöinstituttet.
1 million tonn
I Sverige skilles det ut i overkant av 200.000 tonn slam årlig som tørrstoff ved avløpsrenseanleggene, noe som betyr cirka 1 million tonn avvannet slam. Det vanligste bruksområdet for slammet er spredning på dyrkbar mark (39 prosent), etterfulgt av anleggsjord (25 prosent) og deponidekning (17 prosent).
Tilbakeføring av viktige næringsstoffer til dyrkbar mark er viktig i et ressursperspektiv, men med dagens slamspredning kan dette ikke gjøres uten risiko for negative bivirkninger og spredning av uønskede mikroforurensninger.
Pilotprosjektet ved Margretelunds renseanlegg i Åkersberga undersøker om såkalt hydrotermisk karbonatisering (HTC) kan brukes for å oppnå mer bærekraftig slamhåndtering.
Karakterisering
I prosessen skal det våte slammet tas vare på på stedet og omdannes til et solid karbonanriket produkt med C-Greens teknologi. HTC-biokullet som dannes er ment å spres på dyrkbar mark, brukes som jordforbedringsmiddel eller som biodrivstoff.
Dette vil bli undersøkt i prosjektet gjennom en karakterisering av HTC-biokullet for blant annet næringsinnhold, plantetilgjengelighet, forurensningsinnhold, hygiene og karbonvaskpotensiale, og koblet til Revaq-sertifiseringssystemet der det er relevant.
Transport
Den planlagte slamhåndteringen vurderes å kunne gi flere miljø- og klimagevinster, blant annet er det anslått at behovet for lastebiltransporter til og fra renseanlegget vil reduseres med 75 prosent. Siden slammet er hydrotermisk behandlet og slamlagring heller ikke er nødvendig, forventes klimagassutslippene å gå ned med om lag 80 prosent sammenlignet med dagens slamhåndtering. En annen fordel er at slamlukten fjernes.
En første delrapport fra pilotprosjektet beskriver dagens situasjon for svensk avløpsslamhåndtering, både generelt og spesifikt ved Margretelunds renseanlegg, hvilke utfordringer det er og hvordan behandlingen med HTC-teknologi antas å kunne påvirke dette.– Rapporten viser at det er gode forutsetninger for at den foreslåtte slamhåndteringen skal kunne bli en viktig del av en mer bærekraftig slamhåndtering i Sverige, sier Aleksandra Lazic, prosjektleder fra Roslagsvatten.
Pilot
Testene med C-Greens HTC-teknologi vil nå fortsette i pilotskala ved Margretelunds renseanlegg frem til våren 2022. IVL vil også teste ulike teknologier for å rense HTC-prosessvannet som oppstår under behandlingen. Testene utføres ved forskningsanlegget Hammarby Sjöstadsverk, som drives av IVL og KTH.
– Samarbeidet med IVL og Roslagsvatten er fantastisk gøy å delta i. Ikke bare fordi vi utvikler en verdensunik løsning for slamhåndtering men også fordi prosjektgruppen jobber godt både på det personlige og faglige plan, sier Peter Axegård, teknisk sjef i C-grønn.
Det endelige målet med prosjektet er å bygge et fullskala C-Green-anlegg ved Roslagsvattens renseanlegg i Margretelund. Allerede i dag brukes C-Greens teknologi i industriell skala til slam fra tremassefabrikker ved et anlegg ved Stora Enso i Finland.
