I mer enn ti år har Fredrikstad Kommune overvåket ti av sine viktigste bekker, som man nå har tatt for seg i en ny handlingsplan, der en rekke ulike tiltak er på tapetet og skal gjennomføres enten løpende eller etter frister. Fredrikstad har 50 bekker, og det står dårlig til med de aller fleste av dem.
Fem av bekkene handlingsplanen omtaler er merket rødt fordi tilstanden i dem er svært dårlig, fire er i dårlig forfatning og kun én bekk er merket «moderat» påvirket.
Den oppdaterte «Handlingsplan bekker» vil gjelde fra 2022 og i fem år fremover, og den skal sørge for at miljømålene nås innen 2027.
Ansvar for oppfølging av de ulike tiltakene er delt mellom tre av kommunens virksomheter. som årlig skal redegjøre årlig for status for oppfølging av tiltak foregående år. Miljø og landbruk sammenstiller status for tiltakene i tabell. Samlet oversikt vil legges frem som vedlegg til årsrapport eller som orienteringssak i KMU og TU. Rapportene danner grunnlag for rullering av handlingsplanen.
Bekkene lider alle av ulike typer forurensning, fra moderat til sterk påvirkning, og et tydelig tema er at kommunens pumpestasjoner ikke klarer å ta unna det de skal, med konsekvens at overløp går ut i vassdraget. Flere av bekkene har derfor et høyt gjennomsnittlig bakterienivå, og enkelte har høye gjennomsnittsverdier for fosfat.
Til sammen dekker de ti bekkene et stort areal i Fredrikstad, og gir et representativt bilde av bekkene i kommunen. Flere av bekkene har svært dårlig miljøtilstand, og i de fleste er det svært lite liv på bunnen, noe som gjør at yngel av f.eks. sjøørret har store vanskeligheter med å vokse opp og finne mat.
Lyspunktene i den ferske rapporten er få. Setninger som «høyt gjennomsnittlig bakterienivå», «den er sterkt påvirket av punktutslipp», «tiltak bør prioriteres høyt», «bekken er sterkt påvirket» og «svært dårlig tilstand av bunndyr» går igjen i omtalene.
Med den nye tiltaksplanen ønsker man imidlertid å gjøre en innsats for å bedre miljøtilstanden, og man ønsker å videreføre erfaringerne til andre vassdrag i kommunen.
Samtlige ti bekker skal gjennomgås, og det skal gjøres en samlet vurdering av kantsoner og bekkekanter, med nøyaktig gjennomgang av ortofoto/kart og befaring.
Etter gjennomgangen skal det utarbeides en rapport med funn, og prioritering av strekninger for videre tiltak, herunder behov for fangdammer og etablering av kantsoner. Prioritering av tiltak skal deretter gjøres på bakgrunn av funn, og bekkens miljøtilstand.
Man skal se på avløpssløsningene omkring bekkene, inkludert spredt avløp, kommunalt nett, og man skal legge miljøtilstandene i bekkene inn som grunnlag for utbedringer og tiltak i videre planer.
Man skal kartlegge kjemisk tilstand, og se hvordan virksomheter påvirker enkelte bekker. Naturforvalter skal befare alle bekkene og registrerer strekninger som krever oppfølging av gyteområder, vandringshindre, predasjon og fremmede arter.
Aktuelle tiltak er utskifting av eksisterende avløpsnett fra fellesanlegg til separert anlegg, der avløp og overvann ledes hver for seg, avløp ledes til renseanlegg og overvann til nærmeste resipient. Private stikkledninger tilknyttet separert avløpsnett gis pålegg om separering, med frist på ett år for gjennomføring.
Kommunens etat for vann og avløp skal gjennomfører forløpende feilsøking og utbedring av mindre feil på ledningsnettet i ordinær drift av VA-ledningsnett. Man skal også utarbeide årsrapport som viser antall overløpstimer for pumpestasjoner med overløp til bekkene.
Man vil blant annet også gå inn for å restaurere kantsone, åpne bekkestrekninger, etablere kantvegetasjon og stramme inn praksis der kommunen leier ut jord til landbruksformål.
Flere kommunale virksomheter har vært involvert i arbeidet, i tillegg har Vannområde Glomma sør og Statsforvalteren i Oslo og Viken bidratt.
Les handlingsplanen.
