I løpet av to uker i juni 2019 ble over to tusen personer syke, og 76 ble innlagt på sykehus, etter at bakterien Campylobacter jejuni ble påvist i drikkevannet i Askøy. Bakteriene stammet fra et høydebasseng, altså et vannmagasin sprengt ut inne i fjellet. Avstanden fra taket i bassenget til bakken over var bare noen få meter, og forurenset vann fra overflaten lekket inn til drikkevannet gjennom sprekker i fjellet.
Nå har forskere vurdert tekniske og driftsmessige forhold som kan ha påvirket drikkevannet fra Kleppe vannverk, som det forurensede vannet kom fra, og gjennomgikk hele forsyningsnettet i Askøy kommune for å utelukke andre muligheter for forurensing. I tillegg har man sett på de mer bakenforliggende årsaker til utbruddet, som organisering av vann- og avløpstjenesten og politiske føringer som kan ha påvirket drikkevannet.
Granskingsgruppen konkluderer med at den direkte årsaken til det vannbårne sykdomsutbruddet på Askøy i juni 2019 var innlekking av forurenset vann til høydebasseng HB168 i Kleppesonen. Dette er i tråd med konklusjonene fra Folkehelseinstituttet og Askøy kommunes egne vurderinger.
Lokal politikk
Et uomtvistelig faktum er at lokalpolitikerne i Askøy, på tross av at vann og avløp skal utføres etter forskriftene, hadde satt et tak for hva vann- og avløpstjenester skulle koste for innbyggerne. Det gikk på bekostning av sikkerheten. Herunder mangelfull oppfyllelse av viktige bestemmelser (paragrafer) i drikkevannsforskriften, spesielt bestemmelsene om:
-
- Farekartlegging og farehåndtering (§ 6). Vannverket hadde ikke fulgt opp sine egne prosedyrer for utførelse av ROS-analyser, som i henhold til plan skal gjennomgås årlig og der fokus på høyde- basseng er ett av flere kontrollpunkt. Granskingsgruppen er bare kjent med at det er foretatt ROS-analyser i 2005 og 2015. Drikkevannsforskriften ble revidert i 2017 og fikk en ny paragraf som omhandler farekartlegging og farehåndtering. Før utbruddet var det bare utarbeidet en mal for en slik farekartlegging på Askøy.
- Internkontroll (§ 7). Systemet for internkontroll må karakteriseres som mangelfullt, dels på grunn av manglende oppdatering av prosedyrer og oppfølging av enkelte av disse. Dette gjelder bl.a. prosedyrer for tilsyn og vedlikehold av høydebasseng. Vannverket har heller ikke hatt et tilstrekkelig levende avvikssystem med hyppige registreringer og oppfølging av disse for å forbedre rutiner.
- Beredskap (§ 11). Askøy kommune har en overordnet beredskapsplan fra 2015, men mangler en oppdatert og tilgjengelig beredskapsplan for vann og avløp.
- Distribusjonssystem og internt fordelingsnett (§ 15). VA-etaten mangler oppdaterte planer og verktøy for å sikre at distribusjonssystemet driftes og vedlikeholdes på en tilfredsstillende måte. Man mangler risikobaserte langtidsplaner for ledningsfornyelse og en operativ hydraulisk modell for drikkevannsnettet. Systemene for innhenting og registrering av driftsdata, herunder ledningsbrudd, lekkasjer, klager på misfarget vann, etc., har lenge vært mangelfulle. Monitorering av registrerte hendelser på ledningsnettet viser en betydelig forbedring for Askøy i 2020.
- Prøvetakingsplan (§ 19). Oppfølging av prøvetakingsplaner og sammenstilling av resultater vurderes generelt som tilfredsstillende. Det ble imidlertid ikke iverksatt rutinemessig prøve- taking fra en eksisterende kran i HB168 til tross for at VA-etaten selv allerede i 2011 hadde bestemt at dette skulle utføres. Ukentlig prøvetaking herfra ville høyst sannsynlig ha vist at det råsprengte bassenget periodevis fikk tilført forurensinger fra terrengoverflaten over bassenget.
– Manglende fokus på drikkevannsforsyning som kritisk infrastruktur hadde gjort vannforsyningen sårbar over tid, sier forsker Hanne Kvitsand i en pressemelding i forbindelse med publisering av rapporten.
Drikkevannsforskriften stiller tydelige krav til vannverkseiere om å kartlegge farer som kan true vannforsyningen. Farene skal identifiseres og forebygges, fjernes eller reduseres til et akseptabelt nivå. En kommende endring i forskriften vil skjerpe kravene til risikohåndtering ytterligere.
– Trygt drikkevann og det faktiske behovet for å oppgradere infrastrukturen må alltid veie tyngre enn ønsket om å holde kostnadene lave, og det er viktig at beslutningstakerne tar dette innover seg, avslutter Kvitsand.
Resultatene presenteres i rapporten Uavhengig gransking av hendelse ved Kleppe vannverk
