Fire kommunale vann- og avløpsselskaper går sammen i et prøveprosjekt for å tørke og omdanne slam fra avløpsanlegg til biokull. Man håper å kunne føre både fosfor og karbon tilbake til jorda. Resultatene vil kunne vise mulighetene for fremtidig svensk slamhåndtering.
Kungsbacka kommune er en av de fire som har gått med i samarbeidet. Kungsbacka har resirkulert næringsstoffer fra avløpsslam til dyrkbar mark i flere tiår, og ser nå framover etter enda bedre løsninger.
– Alt slammet vårt returneres i dag til til dyrkbar mark, vi har vært Revaq-sertifisert siden Revaq ble til og vi har fått til et veldig bra slam i Kungsbacka, sier leder for enhet rensing av avløpsvann Maurice Bourne, til VANytt
I dag behandler man det avvannede slammet med brent kalk, dette gjør man for å rense slammet, deretter lagresi det i hauger i en del måneder før det spres på dyrkbar mark.
– Vi har gjort et grundig arbeid oppstrøms i nettet, og derfor har vi et veldig bra slam i Kungsbacka. Vi har dessuten svært få industrier knyttet til renseanleggene våre. Når det er sagt, er det ting i slammet vi ikke kan kvitte oss med, med våre rensemetoder i dag, dette er medikamentrester, hormonforstyrrende stoffer, mikroplast og tungmetaller. Selv om disse stoffene er i ekstremt lave nivåer, så finnes de, forklarer Bourne.
Samtidig står man foran omfattende investeringer i kommunens største renseanlegg, Hammargård.
– Vi skal doble kapasiteten til dette anlegget og samtidig ønsker vi å se fremover med tanke på vår slamhåndtering. Et av utgangspunktene for slamhåndtering er at næringssalter bør resirkuleres/komme til dyrkbar mark. Pyrolyse har vist seg å være interessant der, forteller Bourne.
Kungsbacka har allerede gjort pilotforsøk med tørking og påfølgende pyrolyse på slammet, og resultatene var meget gode.
– Vi ble kvitt alt uønsket materiale, som narkotika, mikroplast osv. og fortsatt hadde vi et fosforrikt biokull. Vi har ikke kommet helt med evalueringen ennå, men vi har et energirikt slam. Hvis vi kan bruke energien fra selve forbrenningen av pyrolysegassene til tørking av slammet, ser det ut til å være et interessant regnestykke. Forsøkene som vi går sammen med andre kommuner om vil gi oss tilleggssvarene som vi trenger, som røykgasssammensetningen etc.
Bourne er ikke fremmed for å ha eget anlegg i Kungsbacka, hvis det går gjennom de lokale beslutningene.
– Ja, men vi er heller ikke fremmede for å gå inn i andre kommuner og bygge felles anlegg, men det er et stykke å gå før vi kommer dit. Vi ser på alle mulige teknikker for vår slambehandling akkurat nå, men pyrolyse er som sagt interessant for oss, avslutter leder for enhet rensing av avløpsvann Maurice Bourne, til VANytt.
