Ombyggingen av Movars Renseanlegg i Fuglevik skal dimensjoneres for å behandle avløpsvann fra ca. 84 000 personer i et interkommunalt samarbeid mellom Moss, Våler, og Vestby.
Over lang tid har man testet ut ulike løsninger i praksis. Nå har man også engasjert Cowi til å kartlegge og gi de femten ulike alternativene poeng for bærekraft og miljøbidrag.
– I tillegg til utredningen vil beslutningene om valg av løsning også bygge på lang tids pilottesting med både Hias prosessen og membranløsninger. Selv om denne testingen først og fremst bygger på planer om sekundær rensing, og ikke tertiær rensing, som kan bli aktuelt, har det gitt oss nyttig innsikt i mulighetene, sier sivilingeniør og prosjektleder Hans J. Halvorsen ved Movar til VANytt.
I forbindelse med Movars utslippssøknad har Statsforvalteren i Viken tidligere stilt krav om nitrogenrensing, dette med bakgrunn i en vurdering av miljøsituasjonen i Ytre Oslofjord. Det har derfor vært naturlig å ta dette med i vurderingene.
Varierende
I følge Miljødirektoratet finnes det over 2860 renseanlegg med innrapporterte utslippstall i Norge.
– Svært mange av disse oppfyller ikke dagens rensekrav, samtidig som offentlige myndigheter stadig kommer med nye avløpskrav. Hvis vi klarer å være i forkant av nye avløpskrav når vi nå bygger om, vil vi være på god vei til å oppfylle Movars visjon om fremtidsrettede løsninger i miljøets og samfunnets tjeneste, sier Halvorsen.
Det nåværende renseanlegget på Fuglevik renser årlig ca. 5 millioner m³ med vann, og Movar vil at det nye anlegget skal gjøre dette på en mest mulig klima- og miljøvennlig måte. Halvorsen understreker viktigheten av å se på den totale bærekraften gjennom anleggets levetid.
– Arbeidet med LCA-analyser har vist oss at de største klima- og miljøbelastningene våre over tid skyldes driften av renseprosessene, og ikke nødvendigvis byggingen av det nye anlegget. Strenge miljøkrav til byggeprosessen gir totalt sett en liten effekt, om vi velger en lite bærekraftig renseprosess. Ved hjelp av disse LCA-analysene, har vi nå et godt grunnlag for å gjøre bærekraftige valg basert på miljø, samfunn og økonomi.
Det er miljørådgiver Heidi Snemyr fra Cowi som skal undersøke alt av hva som kommer inn og hva som kommer ut av anlegget; enten det er materialer, kjemikalier, energi eller avfall.
Påvirkning
– I en renseprosess bruker vi mange ulike kjemikalier og materialer. Hvor kommer alle disse fra? Er de produsert på kullkraft eller ren energi. Er utslipp av kjemikaliene skadelig for natur og vann ved å for eksempel å bidra til forsuring. Hvor i renseprosessen oppstår de største utslippene, spør Snemyr.
Dette er noen av spørsmålene man får svar på ved hjelp av en LCA-analyse, som brukes til å vurdere et material eller prosess sin påvirkning på ulike miljøindikatorer over et livsløp. Vurdering av miljøpåvirkningen i et prosjekt anser hun som vel så viktig som økonomiske og sosiale faktorer.
– I prosjektet ser vi bærekraft i et helhetlig perspektiv hvor vi hensyntar økonomi, miljø og samfunn. Vi har valgt ut seks av FNs bærekraftsmål som er relevante for prosjektet. Så er det listet opp flere kriterier som skal vurderes ved valg av renseteknologi, som blant annet kostnader, innovasjonsgrad, energiforbruk, kjemikalieforbruk, klimafotavtrykk og ressursgjenvinning. Hvert av kriteriene har sin egen vektingsscore, og den foretrukne teknologien er da den med høyest total score, fortsetter hun.
Fosfor
Fosfor er en global mangelvare som kan gjenvinnes fra slammet som oppstår ved rensing av avløpsvann. Stoffet er blant annet en viktig bestanddel i gjødsel i landbruket. I tillegg kan slammet benyttes til å produsere biogass som kan brukes internt i renseanlegget og dermed redusere strømforbruket.
Varme, elektrisitet, nitrogen og biokull er andre ressurser et renseanlegg kan produsere. Mowar har besluttet å være en aktiv bidragsyter til sirkulær økonomi. De renseprosessene som muliggjør gjenvinning av ressurser tillegges derfor ekstra vekt.
– Vi skal levere bærekraftige løsninger og samfunnsansvarlig forretningsdrift. Dette anlegget er vår største investering noensinne. Da må vi sikre oss at dette blir ivaretatt på en profesjonell måte, sier Halvorsen.
Vrient datagrunnlag
Livssyklusanalyser kommer ikke uten utfordringer. Det å spore materialer og hente ut riktige data, kan vise seg å være en vanskelig oppgave.
– Generelt er det utfordrende å få tak i gode data. Det er vanskelig å vurdere kvaliteten på datagrunnlaget og selv om det er mulig å beregne hva som går inn og ut av et renseanlegg, bruker et renseanlegg en del stoffer med en produksjonskjede som nødvendigvis ikke er så godt dokumentert. I byggeprosjekter er EPDer (Environment Product Declaration) blitt et godt brukt verktøy for å vurdere miljøkonsekvenser, mens med kjemikalier er dette fortsatt lite dokumentert, sier Snemyr.
Dermed kan leddene i produksjonskjeden være vriene å spore.
– Ved valg av datapunkter i analysen må mange vurderinger tas. Det kan være om uttaket av ulike mineraler er i Kina eller Brasil, og om produksjonen er i Tyskland eller Russland, osv. Det kan være vanskelig å dokumentere alle leddene tilstrekkelig.
Aha
Heidi forteller om en bransje i endring der mange av den eldre garden av VA-ingeniører har fått noen nye opplevelser i løpet av prosessen.
– Det er mange som har jobbet på denne typen renseanlegg i mange år, og får nå en aha-opplevelse når de ser miljøpåvirkningen renseprosessene har, og som da kanskje blir motivert til å bruke erfaringen sin til videre innovasjon. Landbruk og vannforbruk er for eksempel også elementer vi tar inn, som ikke bare sier noe om globale utslipp, men også om lokale forhold der hvor for eksempel råmaterialer blir hentet ut. Det finnes også etiske dimensjoner jeg gjerne skulle ha sett at vi hadde hatt med og kunne vekte generelt i våre prosjekter, som arbeidsforholdene til de ansatte som jobber i land vi vet ofte har dårlige arbeidsvilkår. Det vurderes foreløpig ikke, sier Heidi Snemyr fra Cowi.
