Det landbaserte lakseoppdrettet i Fredrikstad har siden starten av i stor grad benyttet offentlig drikkevann i produksjon og kommunens avløpsnett for sine utslipp, men uten at det er gjort analyser på hva man slipper inn på nettet og uten at ledelsen ved renseanlegget (Frevar) har vært klar over ordningen. Dette har imidlertid ført til store VA-gebyrer.
Påslipp
Lakseoppdrettet har en utslippstillatelse til Glomma fra Statsforvalteren i Viken og en påslippstillatelse til kommunalt nett fra kommunen, men etter hva VANytt har erfart har påslippet til kommunalt nett hatt en helt annen størrelsesorden enn det som har vært forventet.
Påslippet skulle i utgangspunktet dreie seg om regulært sanitæravløp, og ikke i den størrelsesorden eller kvalitet som fra et lakseoppdrett og et lakseslakteri, slik det i dag drives ved oppdrettsanlegget Fredrikstad Seafoods.
Nylig opplyste Fredrikstad Seafoods til Fredrikstad Blad at man tar sikte på å øke lakseproduksjonen fra 340 tonn i fjor til 8–900 tonn i år, og 1.200-1.500 tonn i 2022. Målsettingen har vært å produsere 1.500 tonn laks per år i første utbyggingsfase for anlegget i Øraveien.
Inntil nylig ga ikke kommunen VANytt innsyn i VA-gebyrene, da man var usikker på om at dette kunne falle inn under taushetsbelagt informasjon, og man ønsket å få avklart dette. Etter råd fra Statsforvalteren og en konkret vurdering av alle momenter konkluderte kommunen med at dette ikke var taushetsbelagt. Innsyn ble da innvilget.
– Det stemmer at det er en pågående klagesak om avløpsgebyret. Dette har derimot ingenting å gjøre med innsynsbegjæringen til VANytt å gjøre, eller har vært noe moment i vurderingen av denne. Innsyn ble da innvilget, sier Kristoffer Glosli Bergland, overingeniør til VANytt.
Glemte å fakturere
Ifølge Fredrikstad kommune var det uklarheter i forbindelse med oppstarten av anlegget og en svikt i saksbehandlingen som gjorde at man i lang tid glemte å fakturere for VA-gebyr.
Da man i fjor like før jul leste av målerne og etterfakturerte med kroner 2.2 millioner inkl mva mente oppdrettsanlegget at halvparten burde være nok, og man har derfor kun betalt halvt gebyr samt klaget på notan.
Fredrikstad kommuner opplyser at det landbaserte oppdrettet bruker årlig ca 26 000 kubikkmeter drikkevann og slipper årlig ut ca 17 000 kubikkmeter avløpsvann, noe som i ettertid avstedkommer en årlig VA-avgift på ca kr. 700 000.- som forøvrig er etter samme tariff som en enebolig betaler pr kubikkmeter.
Imidlertid har oppdrettanlegget fått innvilget differensierte målinger, som betyr at man betaler en pris for vannet inn og en annen for påslipp ut. Differansen går ut i Glomma. Etter tallenes størrelse å dømme bruker dermed lakseoppdrettet dermed kommunens VA-nett som hovedutslipp, ved siden av Glomma, der den resterende delen slippes ut.
Mye slam
For å drive landbasert oppdrett må man ha tillatelse til å slippe ut* avløpsvann, men med en rekke begrensninger. Kravene fra Statsforvalteren fra fire år tilbake er at man skal sørge for 90 % fjerning av fosfor i vann som slippes ut. Man kan forøvrig årlig fritt slippe ut 72 tonn nitrogen og 22 tonn KOF* til Glomma.
Anlegget i Fredrikstad er et såkalt RAS-anlegg, der vannet renses før det sendes tilbake til fisken. Når man renser vannet fjerner man forurensing med blant annet biofilter og deretter finmaskede dukfilter, som produserer slam. Samtidig som man tar ut slam (som inneholder ca 99 % vann) fyller man på med friskt vann, og man resirkulerer ca 98 % av vannet.
Å drive oppdrett i RAS krever lite påfyll av friskt vann, men å behandle slammet som oppstår i filter er krevende. Det må fortykkes og blir som regel tørket og brukt som gjødsel. Å ta hånd om dette krever betydelige investeringer.
Mye tyder nå på at oppdrettsanlegget gjennom avtalen med kommunen slipper unna miljøinvesteringer på slamsiden, og VANytt er kjent med at kommunen har bedt om analyser på hva som slippes til nettet.
Vil slakte mer
Ved oppdrettsanlegget drives også slakting av laks, og ifølge en rekke medier slaktes det flere tonn fisk i uken og driften skal økes. Under denne operasjonen blir det produsert blodvann og vaskevann (prosessvann). Både slamvannet fra renseanlegget som holder vannet rent i karene og blodvannet og vaskevannet fra slakteriet går etter hva VANytt har klart å bringe på det rene til det kommunale renseanlegget.
Ifølge Statsforvalteren i Viken har ikke Fredrikstad Seafood hverken tillatelse til å slippe ut** slam fra anlegget til kommunalt nett eller å slippe ut prosessvann fra slakteriet. Statsforvalteren i Viken opplyser videre til VANytt at Fredrikstad Seafood har rapportert slik det kreves men man har likevel bedt om et møte med Fredrikstad Seafood i nær framtid.
*KOF Den oksygengjelden et utslipp av naturlig materiale påfører miljøet.
** «Å slippe ut» betyr for en virksomhet ikke nødvendigvis å slippe ut til miljøet, det kan også bety å slippe det ut fra anlegget og så inn til et kommunalt nett.
